Leger bør ikke forsvare straff mot rusmiddelbrukere

For å rettferdiggjøre straff mot rusmiddelbrukere, må man kunne dokumentere at straff fører til merkbart redusert bruk.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Kenneth Arctander Johansen

Innlegg: Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og medlem av Rusreformutvalget

REGJERINGEN VIL gjennomføre en rusreform der vi går fra straff til hjelp. Samtlige 31 FN-byråer, Verdens Helseorganisasjon og FNs høykommissær for Menneskerettigheter har anbefalt avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk.

Så sent som i 2020 kritiserte FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Norge for at vi fortsatt straffeforfølger rusmiddelbruk. De anbefalte videre arbeid med rusreformen. Men lederen for Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Guri Spilhaug, mener debatten om straff er polariserende og at den ikke bidrar ikke til fruktbar diskusjon.

AVKRIMINALISERING. Rusreform-utvalget anbefalte i NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp å flytte samfunnets reaksjoner for befatning med illegale rusmidler til eget bruk fra justis- til helsesektoren. Dette er avkriminalisering.

Oppdraget var klart, men vi vurderte også om avkriminalisering var forsvarlig. For å gjøre dette, hensyntok vi to politiske standpunkt; et kriminalpolitisk og et ruspolitisk. Det kriminalpolitiske er at straff må solid begrunnes ettersom det er et villet onde for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne og er svært stigmatiserende. Straff er ment å være belastende og har menneskelige og økonomiske omkostninger.

Det ruspolitiske standpunktet er at man legger til grunn en sammenheng mellom rusmiddelbruk og skade på befolkningen, og at man forsøker å holde konsumet lavt.

HENSIKTSMESSIG. Derfor, for å rettferdiggjøre straff mot rusmiddelbrukere, må man kunne dokumentere at straff fører til merkbart redusert bruk. Etter en gjennomgang av den empiriske forskningen på området fant vi ikke støtte for en slik sammenheng og konkluderte med at avkriminalisering er hensiktsmessig og at man adresserer konsum med andre virkemidler enn straff.

Legeforeningen er på sin side både for og imot straff

Legeforeningen er på sin side både for og imot straff. For ifølge Spilhaug ønsker foreningen ikke å kriminalisere unge mennesker, men mener at de bør straffes med møter hos politiet og konstruktive opplegg.

Med konstruktive opplegg mener nok Spilhaug ruskontrakter som gis under påtaleunnlatelse. Disse såkalte kontraktene innebærer at barn kan slippe å få straff og rulleblad mot å signere en kontrakt om rusfrihet og rusmiddeltesting. Greier ikke barnet å leve opp til dette, kan de straffes.

BARN I RISIKOSONEN. Det er grunn til å dele Spilhaugs bekymringer for barn og unge i risikosonen for å utvikle rusproblemer. De har ofte en komplisert traumehistorikk og andre utfordringer. Særlig disse barna er det ikke anbefalt å møte med straff eller trusler om straff.

I den anledningen ønsker jeg at leserne ser denne videoen , der lederen for Norsk Narkotikapolitiforening truer et barn med at fosterforeldrene skal straffes med mindre han sier han er motivert for hjelp.

FORHOLDSMESSIG TVANG. I noen tilfeller må det imidlertid brukes tvang. Men da må tvangen være forholdsmessig, ha en klar lovhjemmel, og et klart formål. Ruskontrakter gitt under straffetrussel er ifølge Helsedirektoratet ikke en kunnskapsbasert metode. Barn og unge har også rettigheter, og de har rett på kunnskapsbasert behandling.

Rusreformutvalget foreslo en modell der personer som er avdekket for illegalt rusmiddelbruk får et pliktig oppmøte hos en tverrfaglig rådgivende enhet. Spilhaug har lite tro på modellen fordi hun mener det ikke er foreslått medisinskfaglig kompetanse, noe som er objektivt galt siden enheten skal inneha medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, barnevernfaglig og erfaringskompetanse.

SANKSJONER. Videre mener Spilhaug at fraværet av straff for ikke å møte til samtaler, vil ramme rusavhengige som trenger hjelp fordi de er dårlige til å møte til avtaler.

Etter å ha argumentert for straff mot ungdom og rusavhengige, tar Spilhaug for seg rekreasjonsbrukerne. De må straffes for å skremme ungdom fra å bruke rusmidler slik at ikke det gis et inntrykk av at det er greit å gå med rusmidler i lomma.

Men det er ingenting ved den foreslåtte modellen som tilsier det som Spilhaug hevder. Mener Spilhaug at innbyggerne tror det er lov å parkere ulovlig?

Feilparkeringer ble avkriminalisert i 1963. Enkelte vil hevde at, ja, men, feilparkeringer fører til en økonomisk sanksjon.

MODELLFORSLAGET. Dette er korrekt, men la oss teste Rusreformutvalgets foreslåtte modell der vi bytter ut mindre narkotikaovertredelser med feilparkeringer.

Politiet avdekker at bilen din er feilparkert. De beslaglegger og destruerer den. Du gis ingen økonomisk kompensasjon. Deretter gjennomfører de en visitasjon av lommer og eventuell håndveske/bag for å se om du har bilnøkler på deg som de også beslaglegger og destruerer. Så pålegges du å møte hos en rådgivende enhet for feilparkeringssaker i kommunen der du frarådes feilparkeringer, informeres om forbudet og hvorfor det er dumt å feilparkere, og tilbys kartlegging, oppfølging eller hjelp for å unngå feilparkeringer i fremtiden.

Mener Legeforeningen modellen gir et inntrykk av at feilparkeringer er lov?

EFFEKTEN? Utvalget utredet uansett et overtredelsesgebyr for ikke å møte til samtale hos den rådgivende enheten. Dette finner man i kapittel 7 i NOU-en.

Vi anbefalte bare ikke å bytte ut strafferettslige virkemidler med sivilrettslige strafflignende sanksjoner ettersom vi ikke så grunn til å tro at det ville ha noen effekt på det ruspolitiske målet om redusert konsum.

Men dersom det var der problemet lå, kunne Legeforeningen bare ha anbefalt å innføre gebyret som en del av modellen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS