Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

OPPFØLGING: Rune Aavik Pedersen har forsket på hjerneslagpasienter og hva slags oppfølging de har fått av fastlegen sin. 

Foto: Lisbeth Nilsen / AMFF

– Umulig å følge anbefalinger for slagpasienter

Slagpasienter med syv andre tilleggslidelser bør dra til fastlegen 25 ganger i året, ifølge retningslinjene. Det blir vanskelig å få til, mener lege Rune Aakvik Pedersen, som de siste årene har forsket på oppfølging av slagpasienter.

Publisert: 2020-07-21 — 13.00 (Oppdatert: 2020-07-21 — 14.46)

Denne saken er opprinnelig publisert i Utposten nr 4/2020.

Under halvparten av hjerneslagpasientene nådde behandlingsmålet for blodtrykk. Bare 27 prosent av pasientene hadde anbefalt nivå LDL-kolesterol. Færre enn ti prosent fikk råd om røykeslutt, og ingen fastleger hadde journalført alkoholinntak som tema i konsultasjoner.

Det er noen av funnene i Rune Aakvik Pedersens første studie på slagpasienter, som ble publisert i BMC Family Practice 2018. Studien inkluderer 51 pasienter som ble utskrevet med hjerneslag. Data fra journalene deres er innhentet fra fastlegepraksiser i Møre og Romsdal, og er sammenstilt med anbefalingene i nasjonale retningslinjer for hjerneslag.

– Dette er dårlig dersom vi legger de nasjonale retningslinjene til grunn. Men legger vi til grunn andre perspektiver, er ikke «dårlig» en riktig beskrivelse. Dette er så godt vi får til med dagens forutsetninger, sier Rune Aakvik Pedersen, lege og Ph.d.-stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU. Han er både nevrolog og samfunnsmedisiner.

– Hva mener du med andre perspektiver?

– Vi har forsøkt å belyse konsekvensene av å skulle følge de enkelte retningslinjene for hver og en av enkelttilstandene pasientene hadde. Det viser seg å være et omfattende prosjekt hvis anbefalingene skal følges til punkt og prikke. For en gjennomsnitts-slagpasient kan det bety over 20 konsultasjoner i året – bare for å kontrollere om en kronisk tilstand er stabil, poengterer Aakvik Pedersen.

 

– Mange har flere sykdommer i tillegg

I studien publisert av Aakvik Pedersen og kolleger i fjor, kom det frem at slagpasientene i gjennomsnitt hadde mellom fire og fem kroniske lidelser. Skulle retningslinjene for disse lidelsene følges, ville pasientene trenge cirka ti konsultasjoner i året.

Nær 20 prosent av pasientene i studien hadde tre tilleggssykdommer, som ville krevd ni til ti legebesøk. En like stor andel hadde syv eller flere tilleggslidelser, og det ville innebære cirka 25 konsultasjoner årlig hos fastlegen.

De hyppigste tilleggslidelsene var høyt blodtrykk, som gjaldt over halvparten, hjerte- og karsykdom, revmatisk sykdom, diabetes og atrieflimmer. 

Det første året etter utskrivelse fra sykehus hadde pasientene i gjennomsnitt 7,5 konsultasjoner hos fastlegen. Det er cirka tre ganger så ofte som en gjennomsnittlig fastlegepasient. Ved 19 prosent av konsultasjonene var hjerneslag hovedtema, ifølge journalnotatene.

 

– Må ser nærmere på kunnskapsgrunnlaget

– Når en så liten andel av konsultasjonene dreier seg om hjerneslag, er det i hovedsak andre ting som tas opp. Det er gjort noen prioriteringer, på siden av det retningslinjene anbefaler – og vi får tro at de valgene er godt begrunnet. Men om det er pasienten eller legen som har hånda på rattet, den største definerende muligheten i samarbeidet, vet vi jo ikke, svarer Aakvik Pedersen og føyer til:

 – Gode beslutninger må tas i et landskap med motsetningsfylte interesser – at det som er bra for én sykdom kan være skadelig for en annen. Er det hjertet, stoffskiftet eller diabetes som er det viktigste? Det kliniske bildet kan være vanskelig å tolke. Det å navigere i et sånt landskap er en rimelig kompleks øvelse. Prioriteringene blir uklare ved flere «konkurrerende» sykdommer.

Han mener funnene i studiene peker i retning av at kunnskapsgrunnlaget for retningslinjene må ses på.

– Vi har påpekt et betydelig avvik fra myndighetenes ambisjon. Og vi har påpekt at det ikke er mulig å etterleve alle retningslinjene for hjerneslagpasienter med flere kroniske lidelser. Vi har trukket frem forhold som langt på vei kan forklare noe, men det må kartlegges mer, avslutter Aakvik Pedersen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sven Richard Haugvik 23.07.2020 09.18.04

    Lege

    Her dokumenteres det faktum at FHI er på byråkratiske veier med en del av sine nasjonale vegvisere i glanset papir på oppdrag fra HOD. Westin og Getz oppfordret fastlegene (HUNT-2) til å tenke sjæl, i tråd med dr. Torgersens ideologi: «-Du vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine. Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl. Skaffe 'ræ lønn - aleine. Lage 'ræ mat - aleine». Kvalitesfallitt for FLO eller Høie? Noen andre perspektiver: Er spesialister i allmennmedisin best på dette, eller kan kreti og pleti utøve 10-11-25 årlige og relevante kontroller? Hvor mange pasienter er det snakk om på nasjonal basis, og hvor mange nye fastlønns (1,5:1) fastlegestilinger vil håndtere dette? Eller er Høies ide at PHT vil løse slike, og tilsvarende, ved kronisk fastlegemangel og rekrutteringssvikt? «-For nå må du finne ut hvem du er. De gir 'række fri, de gamle vil ha dæ hjemme. De trøkker ræ' ned og gir deg'ke fri til å tenke sjæl. Starte et liv - aleine. Tenke ut alt - aleine».

  • Sven Richard Haugvik 23.07.2020 10.08.29

    Lege

    Utelukker forskeren våre markante demografiske forskjeller, og ikke minst legestandens varians på østkanten vs. vestkanten - nord og sør? Slik statistikk besitter kanskje SKIL. Bør nasjonale FLO standardiseres mot 18 uselelterte fastlegepraksiser i Møre og Romsdal under ekstrapoleringene? There is no international consensus on a standardized list of chronic conditions or a standard for the measurement of multimorbidity. In this analysis we modelled different HYPOTHETICAL patients and assessed the implications of adhering to all clinical guidelines affecting their diseases. Det å navigere i et sånt landskap er en rimelig kompleks øvelse, så «-Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa. Ikke vri deg unna, ikke være likeglad. Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre. Du må tenke sjæl. En dag er det slutt, så står du der helt aleine. Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må…» starte med avstandsoppfølging TENKER noen, inntil Akson overtar tronen.

  • Sven Richard Haugvik 23.07.2020 11.04.49

    Lege

    BIG Brother E-helse og PwC om AI; et bredt begrep som dekker alt av dedikerte oppgaver en datamaskin kan gjøre best. Kunstig intelligens utmerker seg for oppg som krever såkalte kognitive FLO-egenskaper (resonnering, mønstergjenkjenning og læring). e-H-Dir, underlagt HOD, skal legge til rette for nasjonal samordning, helhetlig og FORUTSIGBAR e-helseutvikling. Skal være en faglig rådgiver, pådriver og premissgiver. Aktuelle best. i økonomiregelverket §3 er ikke gjengitt i instruksen, inneholder kun faste oppdrag. Unntak gis av Finansdep. AI står også sentralt innenfor såkalt presisjonsmedisin hvor man får en spisset behandling ut i fra spesifikk informasjon om DEG som pasient. On average the patients had 4.7 (SD: 1.9) komorbiditeter = 10–11 annual consultations hos fastlege. Gode beslutninger må tas i et landskap med motsetningsfylte interesser. Prioriteringene blir uklare ved flere «konkurrerende» sykdommer. «-For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli»! - før

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!