NY ORDNING: Leder i allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, mener større endringer må til for å gjøre fastlegeyrket attraktivt for unge leger.  

Foto: Vidar Sandnes

– Kapasiteten er allerede sprengt

Med en ny handlingsplan skal regjeringen friste flere unge leger inn i fastlegeordningen. Leder i Allmennlegeforeningen støtter tiltaket, men mener det trengs større tilskudd for å gjøre fastlegeyrket attraktivt.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Regjeringen gir mer midler til fastlegene, i en ordning innført fra 1. mai. Gjennom den nye handlingsplanen for allmennlegetjenesten (2020-2024) styrkes basistilskuddet i fastlegeordningen.

Samtidig innføres et knekkpunkt på 1000 pasienter. Per capita-satsen vil være høyere under enn over dette knekkpunktet. I en kronikk i Dagens Medisin stiller helseøkonomi-forskere UiO seg kritiske til tiltaket. De frykter at etablerte leger nå vil redusere lengden på pasientlistene sine, noe som igjen kan føre til mangel på fastleger.

Leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, deler ikke bekymringen.

– Denne endringen må sees i en større sammenheng. Til nå har basistilskuddet kun utgjort 25 prosent av finansieringsordningen for fastleger. Resten er aktivitetsbasert. Dersom fastleger velger å ha mange færre pasienter, vil de også tape den aktivitetsfinansierte inntekten, forklarer han.

– Jobber syv timer ekstra i uka

Han ser ikke faren for at leger med mange pasienter nå vil begynne å kutte ned på listene.

Jeg har ikke troa på noe voldsomt trykk på rekrutteringen med det første. Nils Kristian Klev

– Denne finansieringsmodellen vil kompensere for 35 pasienter, så det vil ikke monne noe særlig. Dessuten har fastlegene allerede kuttet noe ned på pasientlistene. Det skjer fordi arbeidsbelastningen har blitt større, uten at ressursene har fulgt med, sier Klev.

Forskerne bak overnevnte kronikk er også bekymret for at fastleger vil tape penger på å ha pasienter med store helsebehov. De viser til ordninger i Sverige og Danmark, der fastlegene får større tilskudd for å ha pasienter som er mye hos legen, enn pasienter med mindre behov for helsetjenester. Klev mener dette ikke er et problem.

– Vi har en ordning som nå skal stimulere til kortere lister og mer tid per pasient. Systemet er lagt opp slik at man som fastlege gjennom takstsystemet skal få mer betalt dersom man bruker tid på prosedyrer og pasienter med et større behov for helsetjenester.

Klev er mer opptatt av den store arbeidsbelastningen fastleger utsettes for. Han viser til en tidsbruksundersøkelse som tyder på en økning i fastlegers arbeidstid på 7 timer per uke fra 2014 til 2018, uten at inntekten har økt tilsvarende i samme periode. 

I følge rapporten fra Helsedirektoratet arbeider over 80 prosent av fastlegene mer enn arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid på maks 40 timer i uka.

– Rent økonomisk er målet med den nye finansieringsmodellen å utnytte ressursene best mulig. Men sånn jeg ser det, er kapasiteten i ordningen allerede sprengt. Med en gjennomsnittlig arbeidstid på 50 timer i uka og med legevaktsarbeid i tillegg til det, er ikke noe mer å ta av. Såpass mange fastleger synes arbeidsmengden har blitt uhåndterbar og vi trenger derfor helt klart flere fastleger, sier han.

Tror ikke på økt rekruttering

Med den nye handlingsplanen ønsker regjeringen kortere pasientlister og redusert arbeidsbelastning for fastlegene. Da må unge leger velge å bli fastleger. Klev tror ikke styrkningen av basistilskudd som ble innført fra 1. mai vil være tilstrekkelig til gjøre den store forskjellen her.

– Tiden vil vise, men jeg har ikke troa på noe voldsomt trykk på rekrutteringen med det første. Tiltakene som nå settes i verk er gode, men vesentlig mer midler må til for å få ned arbeidsbelastningen og gjøre yrket mer attraktivt. Evalueringen av ordningen viste at tre av fire av studentene synes faget allmennmedisin er interessant, men skal de velge fastlegeyrket er de tydelige på at rammebetingelsene må bedres.

Han tror det vil ta tid å få flere leger inn i fastlegeordningen om ikke kommunene tar grep.

– Vi vet at kommunene allerede har gjort en del tiltak for å få inn nye fastleger. Det kom en rapport fra KS i 2018, der det var beregnet at kommunene brukte 380 millioner kroner ekstra i 2017 på stimuleringstiltak for å holde på og rekruttere flere leger, sier Klev.

Klev mener basistilskuddet må økes ytterligere, for at fastlegeordningen i det hele tatt skal være bærekraftig.

– Ifølge handlingsplanen skal det være en 30/70 fordeling mellom basistilskudd og aktivitetsfinansiering. Men basistilskuddet har ikke fulgt utviklingen, der det har blitt mer arbeid per pasient. Dermed sto basistilskuddet bare for en fjerdedel av finansieringen i 2019. Det må sammen med den aktivitetsbaserte finansieringen økes ytterligere i årene fremover for å få ønsket effekt, avslutter han.

Powered by Labrador CMS