KRITISERER NY ORDNING: – Det er elementer med denne ordningen som gjør det mer fristende for unge leger som etablerer seg å gå inn i fastlegeordningen. Samtidig kan knekkpunktet føre til at etablerte leger reduserer sine listelengder, noe som igjen vil føre til et behov for flere fastleger, sier UiO-professor Tor Iversen.

Foto: Per Corneliussen

Frykter følgene av ny fastlege-finansiering

UiO-professor mener det nye knekkpunktet i fastlegenes basistilskudd vil kunne føre til et økt behov for flere fastleger i fremtiden.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Gjennom den nye handlingsplanen for allmennlegetjenesten (2020-2024) ble det fra 1. mai i år innført et såkalt knekkpunkt i fastlegenes basistilskudd svarende til 1000 pasienter. I en kronikk på Dagens Medisin stiller helseøkonomi-forskere ved UiO spørsmål ved om det de omtaler som «omvendt overtidsbetaling», altså at per capita-satsen vil være høyere under enn over knekkpunktet, vil være i pasientens interesse.

– Det at regjeringen nå legger opp til større andel basistilskudd i avlønningen av norske fastleger, samsvarer med det vi ser i andre land, for eksempel i Danmark. Samtidig med at befolkningen blir eldre, får vi trolig større variasjon i helsetjenestebehovet i befolkningen. Det er viktig at økningen i basistilskuddet skjer på en måte som gjør at fastlegen ikke taper penger på å ha pasienter på listen med et stort behov for helsetjenester, sier Tor Iversen, professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Større tilskudd for pasienter med større behov
Han peker videre på at basistilskuddet gis uavhengig av hva fastlegen gjør.

– I mange land, som for eksempel i Sverige og Danmark, har man innført såkalt differensiert basistilskudd. Det skal sikre at fastlegene får større tilskudd for å ha pasienter med større behov for helsetjenester, enn for pasienter med lite behov for helsetjenester, sier Iversen.

Iversen påpeker at forskerne ikke kjenner til andre land der differensieringen foregår ved hjelp av knekkpunkt.

– Etter vårt syn tilfredsstiller ikke den måten regjeringen har differensiert basistilskuddet kravet om at fastlegene ikke skal tape økonomisk ved å ta vare på pasienter med stort tjenestebehov. Så vidt vi er kjent med er det ikke noe som tyder på at fastleger med korte pasientlister har en større andel pasienter med stort behov enn det fastleger med lange lister har.

Frykter etablerte leger reduserer lister
Iversen mener det er vanskelig å skjønne at det skal være et selvstendig mål at pasientlisten skal være kort.

– I dette tilfellet er det snakk om 1000 pasienter. Målet bør heller dreie seg om at det skal være god tilgang til fastleger og tjenester av god kvalitet. Vi lurer dermed også på om det er utredet om redusert overtidsarbeid kan gjøre rekrutteringsproblemet i fastlegeordningen større. Det er klart at det er elementer med denne ordningen som gjør det mer fristende for unge leger som etablerer seg å gå inn i fastlegeordningen, som jo er positivt. Samtidig kan knekkpunktet føre til at etablerte leger reduserer sine listelengder, noe som igjen vil føre til et behov for flere fastleger.

Savner drøfting av flere momenter
Forskeren er overrasket at disse faktorene ikke er nærmere drøftet i handlingsplanen.

– Det er særlig tre ting vi savner: For det første savner vi tilrettelegging og plan på justering av basistilskuddet, som vil kompensere fastleger som tar hånd om pasienter med stort behov for helsetjenester. For det andre er det ikke argumentert godt for at det skal være et selvstendig mål om korte pasientlister. For det tredje savner vi også nærmere utredning om hva som kan tenkes å være totaleffekten på rekrutteringen av fastleger, sier Iversen.

– Hvordan vurderer du den norske løsningen opp mot løsningene i Danmark og Sverige?

–  Jeg synes tankegangen bak løsningene i Danmark og Sverige er mer fornuftige dersom målet er å tilby gode helsetjenester til pasienter med stort behov for helsetjenester. Det vil alltid være en utfordring å lage et system som justerer for forventet helsetjenestebehov på en god måte. Men det finnes systemer, blant annet i Sverige og Danmark, som sikkert kan brukes som inspirasjon. Jeg skjønner godt at dette ikke uten videre kan trekkes opp av hatten, men vi er som sagt noe overrasket over at dette ikke diskuteres i handlingsplanen. Det virker som om man har ikke noen plan for å utvikle basistilskuddet.

Iversen mener de punktene han og forskerkollegene peker på er viktige påpekninger for utviklingen av avlønningssystemet for fastleger.

– Forhåpentligvis vil dette kunne bli et utgangspunkt for en diskusjon om behovet for andre utviklingsområder enn det regjeringen allerede har pekt på i denne handlingsplanen.

Powered by Labrador CMS