Etterkontrollen for slagrammede må styrkes
Tverrfaglig vurdering og oppfølging av slagrammede er avgjørende for hvordan personer med gjennomgått hjerneslag skal klare seg videre i livet. Derfor er den anbefalte etterkontrollen viktig. Utfordringen er at den ikke er tilstrekkelig finansiert.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Marita Lysstad Bjerke, leder for Norsk sykepleierforbund NSF SLAG
Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag
IFØLGE NASJONALE faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefales som hovedregel en poliklinisk kontroll i spesialisttjenesten én til tre måneder etter slaget. Det avgjørende for denne etterkontrollen, er at den er tverrfaglig.
Hvert år utgir Norsk Hjerneslagregister (NHR) en årsrapport med status for behandlingen og oppfølgingen som personer med gjennomgått slag får ved sykehusene. Ett av målepunktene er andel med innrapportert status tre måneder etter slaget. For 2018, som er siste registrerte år, er andelen på 77 prosent. Beste sykehus er på 98 prosent og dårligste er på under 20 prosent.
TVERRFAGLIGHET. Årsrapporten til NHR gir per i dag ingen opplysninger om pasientene har fått en tverrfaglig vurdering. Informasjonen forteller bare om andelen de som registrerer har vært i kontakt med, og om disse pasientenes status.
Informasjonen sykehusene gir til registeret er som oftest innhentet via telefon eller brev, men kan også være innhentet via fysisk etterkontroll på poliklinikk. NHR får inn data om tremånederskontroll i spesialisthelsetjenesten, men disse har fram til nå ikke vært publisert, noe det jobbes med å få til i 2019-rapporten.
40 PROSENT. For 2018 var andelen på landsbasis av dem som var innregistrert, på cirka 40 prosent. Det vil si at et mindretall får oppfølgingen anbefalt i Nasjonal faglig retningslinje for hjerneslag og i pakkeforløpet for hjerneslag.
Hvorfor så stor oppmerksomhet på – og et så sterkt engasjementet for – en finansieringsordning?
Det er grunn til å anta det også her er store geografiske forskjeller.
VARIASJON. Oppfølgingen av slagrammede er også et politisk ansvar. Basert på informasjonen fra NHR har stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson spurt helse- og omsorgsminister Bent Høie hva som gjøres, og hva mer han vil gjøre, for å redusere de geografiske forskjellene i andelen med innrapportert status tre måneder etter slaget.
I sitt svar til Wilkinson påpeker statsråden at når det gjelder økonomiske incentiver, er den innsatsstyrte finansieringsordningen justert i 2020 for å ta høyde for blant annet innsatsen til tverrfaglige team fra spesialisthelsetjenesten, hvor ambulerende hjerneslagteam er nevnt spesifikt. ISF-ordningen for tidlig støtte utskrivningsteam er et viktig skritt for å få etablert slike team ved flere sykehus.
PAKKEFORLØP. Teamene har stor betydning for de pasienter som har funksjonssvikt, men ikke så stor svikt eller omsorgsbehov at de trenger døgnrehabilitering i institusjon. Takstens størrelse er fortsatt av symbolsk karakter, selv om det er signalisert mulighet for økninger etter hvert. Tilbudet er imidlertid ikke det samme som den tverrfaglige vurderingen retningslinjene anbefaler tre måneder etter slaget.
Helsemyndighetens satsing på hjerneslagområdet med pakkeforløp, hvor en tverrfaglig vurdering i dag representerer avslutningen og sluttevalueringen om pakkeforløpet har vært til nytte for den enkelte pasient eller ikke, er svært viktig.
Dessverre har fortsatt ikke dette siste, viktige leddet i forløpet tilstrekkelig finansiering, slik det er behov for.
DIGITALISERING. I fremtiden kan vi, slik statsråden riktig peker på, utnytte digitale løsninger og «fjern-vurderinger» via videokonsultasjoner langt mer enn tidligere. Slike løsninger kan bli et viktig bidrag til at flere blir vurdert ved tre måneder, spesielt i tilfeller hvor det er store geografiske avstander.
Løsningene kan bli til økt nytte for en del slagrammede med digital kompetanse eller der digital kompetanse fra nærstående eller kommunalt hjelpeapparat kan etableres.
Ved riktig organisering kan også i noen grad en tverrfaglig vurdering finne sted, men det er mulig bare for et mindretall av pasientene. Utfordringene er at slike løsninger kan være ganske ressurskrevende hvis de skal være tverrfaglige og det ikke finnes en tilstrekkelig finansieringsordning. Ofte tar også et digitalt møte lengre tid enn en fysisk konsultasjon, men i sum representerer digitale løsninger og «fjern-vurderinger» muligheter.
FINANSIERING. Hvorfor så stor oppmerksomheten på – og så sterkt engasjementet for – en finansieringsordning? Svaret ligger i hensynet til de slagrammede.
Gjennom den tverrfaglige etterkontrollen kan den slagrammede få informasjon og råd om – og ikke minst svar på – hvordan best leve videre med store eller små konsekvenser av hjerneslaget, inkludert hvordan beskytte seg best mot nye slag.
Den tverrfaglige tremånederskontrollen er derfor ett av de viktigste elementer i hele pakkeforløpet. I tillegg representerer kontrollen en utmerket mulighet for at spesialisthelsetjenestens tverrfaglige kompetanse på hjerneslag kan formidles videre til den kommunale helse- og omsorgstjenesten med konkrete råd og anbefalinger vedrørende langtidskontroller, samt videre rehabiliteringstiltak og oppfølginger.
Interessekonflikter: Tommy Skar opplyser at LHL Hjerneslag er brukerorganisasjonsdelen av LHL. LHL eier Sandvika Nevrosenter. Sandvika Nevrosenter har ulike tilbud innen nevrologi, også et tilbud om oppfølging etter hjerneslag.
