Mener remdesivir bør vurderes brukt på sykehjem

Nylig ble det klart at det antivirale legemiddelet remdesivir (Veklury) har fått betinget markedsføringsgodkjenning i Europa av legemiddelmydigheten EMA for å behandle covid-19.

Godkjenningen ble gitt på bakgrunn av tidlig publiserte data fra studien ACTT-1. En randomisert og placebokontrollert studie ledet av National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) ved det amerikansek helseinstituttet, National Institutes of Health (NIH).

Artikkelen om forskningsfunnene er publisert i New England Journal of Medicine og viser at dem som fikk antiviral behandling hadde mediant fire dager raskere friske fra covid-symptomer.

– Betinget godkjenning høres ut som en god idé. Det foreligger allerede en nød-godkjenning fra FDA, så dette var ikke overraskende, sier Ahus overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling og professor ved Universitetet i Oslo, Olav Dalgard, til Dagens Medisin.

Han viser til at den internasjonale remdesivirstudien i regi av amerikanske NIH inkluderte pasienter som var innlagt med covid-19. 

– Det er aktuelt å gi remdesivir i til alle som er innlagt ved sykehus som ikke har kontraindikasjoner for remdesivir. Så vil det være interessant å se om det også kan gis før man blir innlagt, for å oppnå den antivirale effekten så tidlig som mulig etter smitte. Det at dette er intravenøs behandling gjør at det utfordrende å gi medikamentet tidlig, sier Dalgard.

Han mener effekten av remdesivir i NIH studien ser veldig bra ut – selv om det ikke var en statististisk signifikant nedgang i mortalitet.

Statistisk signifikant?
– Komiteen for overvåkning av sikkerhet i studien måtte stoppe studien fordi de så en viktig effekt på hovedendepunktet som var tid til tilfriskning. Men i tillegg observerte de en 30 prosent reduksjon i mortalitet, som er et fantastisk resultat. Mange vil si at effekten på mortalitet ikke var statistisk signifikant.

– Jeg vil mene det er å misbruke statistikk. Når medisinen har effekt på tilfriskning er det plausibelt at mortaliteten også påvirkes. Så selv om 95 prosent konfidensintervallet så vidt inkluderer 1 (1.04) så er det høyst sannsynlig en sann effekt på mortaliteten, og aller mest gledelig. Blant pasienter som var så syke at de behøvde oksygen, men ikke behøvde respirator var det 80 prosent observert reduksjon i dødelighet.

Dalgard peker på at det ikke ser ut til at det antivirale medikamentet har mye effekt hos de aller sykeste.

– Det er 10 prosent døde i placeboarmen sammenlignet med 2,5 prosent døde i remdesivir-armen blant de som trengte oksygen.

– Bør vurdere sykehjem
– Vi bør vurdere om sykehjemspasienter med covid-19 raskt kan starte behandling med dette intravenøse medikamentet i sykehjem, sier Dalgard.

Dalgard er imidlertid usikker på hvordan man skal tolke NIH opp mot en kinesisk studie.

– I den kinesiske studien målte de endring i virusmengde i luftveier og fant ingen effekt  av remdesivir. Dette funnet passer dårlig med den gode kliniske effekten i NIH-studien. Det blir svært spennende å se virustallene også fra den siste studien

Interessekonflikter: Olav Dalgard fikk forskningsstipend av legemiddelselskapet Gilead i 2014 for å forske på hepatitt C.