Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Operatørbyttet i Kirkenes svekker både lokal og nasjonal beredskap

Finnmark legeforening mener at det totalt sett beste alternativet for Øst-Finnmark er et flerbrukshelikopter drevet fra en militær plattform.

Publisert: 2020-06-18 — 16.07

Paul Olav Røsbø og Britt Larsen Mehmi, leder og nestleder Finnmark legeforening

LES OGSÅ
Etablerer base for ambulansehelikopter uten bruk av anbud

FORSVARET har vært operatør ved den midlertidige ambulansehelikopterbasen ved Kirkenes lufthavn i perioder siden våren 2018, og nå sammenhengende siden november 2019.

Fra 16. juli 2020 er det planlagt et operatørskifte ved denne basen.

Norsk Luftambulanse AS (NLA) er tiltenkt å ta over som ny midlertidig operatør fram til 31. januar 2021, med mulig forlengelse etter det. Dette baseres på oppfatningen om at Forsvaret ikke kan bli værende, selv ved en pandemi. Finnmark legeforening ser flere utfordringer med det varslede operatørbyttet og den videre etableringen av en permanent helikopterbase.

BEKYMRING. Vi har i flere sammenhenger uttrykt bekymring for at NLA sitt engasjement som ny midlertidig operatør i Kirkenes vil ramme den nasjonale luftambulanseberedskapen. Å operere en ekstra ambulansehelikopterbase i en pandemi vil være både uforutsigbart og krevende.

Bruken av et reservehelikopter og eksisterende personell på en ny base i Kirkenes innebærer at beredskapen svekkes nasjonalt. For basene i Arendal og Lørenskog vil det innebære at de får et annet helikopter med dårligere kapasitet. Det er heller ikke infrastruktur for en NLA-base i Kirkenes, og det medfører betydelig ekstra kostnader.

Britt Larsen Mehmi, nestleder Finnmark legeforening

STORTINGSVEDTAK. Finnmark legeforening vil understreke at en luftambulanseberedskap i Øst-Finnmark ikke må gå på bekostning av beredskapen for Sør-Norge. Det vil den dessverre gjøre dersom NLA overtar i Kirkenes 16. juli.

Det foreligger et Stortingsvedtak på at 3 Bell helikoptre skal være stasjonert i nord. Ingen av disse har noen form for beredskapsvakt. Flygende personell ved 339-skvadronen på Bardufoss har gitt klart uttrykk for at oppdraget i Kirkenes er relevant. Forsvaret skal uansett trene på medisinsk evakuering, nettopp den typen arbeid som de nå gjør i regionen. De har kapasitet til å være der. Og det vil ikke gå på bekostning av andre oppdrag.

LES OGSÅ
Leger bekymret over redusert beredskap i Øst-Finnmark

Regjeringen velger nå å forlenge en bistand i Kirkenes etter 16. juli 2020 begrunnet i pandemien med et sivilt ambulansehelikopter som kun kan løse helseoppdrag. En slik prosess bør etter Finnmark legeforenings syn være gjennomtenkt og grundig konsekvensanalysert.

HELIKOTERSTØTTE. Øst-Finnmark er et geografisk stort område med liten befolkning. Vi har i tillegg Schengen grense mot Russland, noe som i seg selv tilsier behov for helikopterstøtte. Vi er helt avhengige av å kunne samarbeide på tvers av nødetater og med Forsvaret for å kunne ivareta befolkningens liv og helse.

Våre samarbeidspartnere er ikke alle helsepersonell, men fokuset er til syvende og sist det samme: å ivareta befolkningen. Det betyr at helseoppdrag uansett vil bli prioritert. Dette er totalberedskap i praksis, og i Øst-Finnmark trenger vi et velfungerende sivilt-militært samarbeid.

FLEKSIBELITET. Øst-Finnmark har derfor etter vårt syn behov for en mer fleksibel helikopter-løsning enn et rent ambulansehelikopter. Et sivilt ambulansehelikopter løser ikke alle beredskapsutfordringene i området, slik som Bell helikopteret så langt har gjort.

Det er allerede gjennomført flere oppdrag sammen med Politiet og for Forsvaret i tillegg til helseoppdrag, uten at det har gått på bekostning av akuttmedisinsk beredskap. Samtidighetskonflikter er ikke et problem her, med et gjennomsnitt på 1,2 ambulansehelikopteroppdrag per døgn. Derfor er det rikelig med kapasitet til andre oppgaver i tillegg.

60. MILLIONER. Finnmark legeforening ser med bekymring på at Regjeringen er i ferd med å etablere en rendyrket ambulansehelikoptertjeneste i Øst-Finnmark til omtrent 60 millioner kroner i året, samt ytterligere kostnader til infrastruktur som må bygges.

Rammene rundt en permanent base er ikke avgjort. Derfor vil man risikere å bruke ressurser på en midlertidig base som ikke nødvendigvis blir overførbare til en permanent løsning. Dette kan fort gå på bekostning av sykehusdriften i området, noe som igjen vil ramme pasientene.

FLERBRUKSHELIKOPTER. Finnmark legeforening mener at det totalt sett beste alternativet for Øst-Finnmark er et flerbrukshelikopter drevet fra en militær plattform, for eksempel etter modell fra redningshelikoptrene, hvor helse, forsvar og justis samarbeider. Det løser alle beredskapsutfordringer for en liten befolkning i et stort geografisk område til en mye lavere kostnad enn det Regjeringen nå legger opp til.

Frem til rammene for en permanent base er avgjort, bør man nå beholde Forsvaret som operatør ved den midlertidige basen. Da vil man opprettholder stabilitet i beredskapen nasjonalt, og man ville kunne se på hvilke muligheter som ligger i et flerbrukshelikopter for både Forsvaret og nødetatene lokalt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Jan Eggesvik 23.06.2020 11.29.08

    Spesialist i allmennmedisin

    For meg er dette uforståelig reaksjoner. Fortsatt mangler dokumentasjon for risiko for samtidighetskonflikter. Kampsaken har nå blitt at Øst-Finnmark og også deler av Vest-Finnark skal si nei til at et ekte ambulansehelikopter skal på plass etter et regjeringsvedtak. Kommuner med lang vei til flyplass og spesielt mange bygder i distriktene Øst som Vest skal nøye seg med et flerbrukshelikopter på deling. Mange legekolleger er uenig i denne «kampsaken» for Finnmark legeforening. Mange av oss er kjent med sirklene som er omkring Norges ambulanse-helikopterbaser. Øst-Finnmark har kommet klart dårligst ut inntil Bell-helikopteret kom i drift. For ordens skyld. Ved alvorlige hendelser der også sikkerhet må ivaretas vil det være behov for å frakte både politi og helsepersonell til ulykkesstedet med ambulansehelikopteret.

  • Jan Eggesvik 22.06.2020 14.18.15

    Spesialist i allmennmedisin

    Jeg er uenig og merker meg nå at mange slår fast som en sannhet at et ambulansehelikopter i Øst-Finnmark svekker beredskapen både nasjonalt og lokalt. Jeg har stått for 18 årsrapporter for ambulanseflytjenesten i Alta og vet hvor vanskelig det er å skaffe holdbare data som måler eksempelvis responstid og antall uheldige samtidighetskonflikter. Utover Vadsø er mitt inntrykk at øvrige kommuner slik som Lebesby, Havøysund, Berlevåg, Båtsfjord ikke har innarbeidet helikopter-rekvisisjonene på samme måte som Vadsø som uansett vil ha de alvorligste akuttpasientene. Sør-Varanger har jo sykehus og ambulansefly, men helikopteret gir en helt ny mulighet til å starte avansert behandling i distriktene slik som Pasvik. Har det vært flygninger til Tana, Nesseby, Honningsvåg ? Ønskes det ikke markedsføring av helikopteret til «utkanten» av helikopterets radius ? Vi får et helikopter med anestesioverlege antall akuttmedisinske tilfeller vil øke og samtidighetskonflikter vil oppstå

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!