Ikke alle sykepleiere vil ha Akson
Det som forundrer og bekymrer meg, er at eksisterende digitale løsninger ikke benyttes optimalt. Vi strever med å utveksle relevant helseinformasjon til relevante fagpersoner til riktig tid. Nå haster det med å sikre gode tjenester for pasientene.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Oddfrid Nesse, spesialsykepleier, klinisk spesialist i kreftsykepleie og kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune
MED ERFARING SOM sykepleier fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten har jeg ofte tenkt at om helsevesenet får ett felles datasystem, vil samarbeid om pasientens beste fungere så mye bedre. Én felles kommunal journal og helhetlig samhandling, som Akson presenterer, virker forlokkende.
Jeg er derimot usikker på om det er dette som skal til for å tette samhandlingshullene i helsetjenesten. For min del trenger jeg mer kunnskap for å bli overbevist om hvorvidt Akson er den riktige faglige, økonomiske og organisatoriske prioriteringen i vår helsetjeneste.
HVA SVIKTER MEST? I min nåværende jobb i kommunehelsetjenesten veileder jeg den enkelte pasient – og pårørende – i å håndtere sin situasjon med kreftsykdom og behandling. Pasientens behov står i sentrum. Dette krever grundig kartlegging og informasjonsutveksling med relevant helsepersonell. Og ja, det «butter» i den digitale samhandlingen.
Men er det de digitale systemene som svikter mest? De ulike elektroniske kommunikasjonssystemene i helsetjenesten oppleves som komplekse og lite funksjonelle. Kan noe av dette rett og slett skyldes vår manglende kompetanse i bruk av dem?
- Får helsepersonell i dag systematisk opplæring om muligheter som ligger i de ulike digitale systemene?
- Hvordan ligger det an med vår samhandlingskompetanse?
- Har vi god nok forståelse for hva som menes med å utveksle relevant helseinformasjon?
SAMHANDLINGEN. Mange av de eksisterende datasystemene snakker sammen. Gjør vi?
I de siste årene er digitale samhandlingsløsninger i helsetjenesten i Oslo kommune og Helse Sør-Øst forbedret betydelig. I dag kan helseopplysninger i stor grad sendes elektronisk mellom kommunehelsetjenesten, sykehus og fastleger. Ved at lege setter kreftkoordinator i kopi på epikriser og journalnotater, kan jeg motta viktig informasjon. Stadig flere forstår heldigvis verdien av disse samhandlingsmulighetene.
Les også: Den krevende kommunikasjonen om Akson
Vi trenger ikke mer informasjon, men fremfor alt sortert, relevant informasjon
FORBEDRINGSPOTENSIALET. Det er derimot ikke alle i systemet som kjenner til ulike digitale finesser. Fortsatt får jeg høre at det å sende epikrise elektronisk, «ikke er mulig her», «det har jeg aldri gjort før» eller «vi kan heller sende per faks».
Det som forundrer og bekymrer meg, er at eksisterende digitale løsninger, som PLO-meldinger, ikke benyttes optimalt. Vi strever med å utveksle relevant helseinformasjon til relevante fagpersoner til riktig tid.
Forbedringspotensialet ligger i helsepersonells fag- og samhandlingskompetanse, ikke nødvendigvis i det digitale systemet.
VI HAR DÅRLIG TID. Det haster med å sikre gode tjenester for pasientene nå! Etter min mening kan digital samhandling effektivt videreutvikles ved å investere i:
- Helsefaglig kompetanse (sykepleiere, spesialsykepleiere og leger), i alle ledd og nivåer.
- God organisering og ledelse, med fokus på at faglige retningslinjer, handlingsplaner og samarbeidsavtaler etterleves.
- Økt kunnskap i riktig bruk av etablerte og velfungerende digitale løsninger.
- Videreutvikling av brukervennlige digitale løsninger, i samarbeid med brukerne (klinisk helsepersonell).
Ingen oppgitte interessekonflikter
