Den krevende kommunikasjonen om Akson

Innlegg: Anders Svensson, kommuneoverlege og fastlege i Bø i Vesterålen

RETT INFORMASJON til rett person, til rett tid, på rett plass. Det er liten tvil om at dette er en utfordring for all helse- og omsorgstjenesten – og at mangelen på korrekt informasjon kan føre til kvalitetssvikt i pasientbehandlingen. Det er vanskelig å være uenig i at «det er behov for et nasjonalt tiltak som utnytter teknologiske muligheter til å styrke pasientsikkerhet og kvalitet og bidra til mer effektiv ressursutnyttelse».

Helsepersonell er i den paradoksale situasjonen at vi har mangel på relevant informasjon til rett tid – og samtidig lider vi av informasjonsoverflod, med altfor mye informasjon. Vi trenger ikke mer informasjon, men fremfor alt sortert, relevant informasjon.

Les også: Ikke alle sykepleiere vil ha Akson

UTFORDRINGEN. Beskrivelsen av et fragmentert, umoderne, ikke fremtidsrettet digitalt landskap for den kommunale helse- og omsorgssektoren i styringsdokumenter og saksfremlegg om Akson, er riktig.

Som privatpersoner tar vi for gitt at vi kan sende meldinger, bilder og video til hvem som helst, når som helst – og få svar umiddelbart. Vi forventer at våre digitale verktøy skal være intuitive og kunne brukes uten særlig opplæring. Vi har vanskelig for å skjønne at det skal være så vanskelig å få dette til i helsesektoren.

Akson er presentert som et «syvmilssteg for pasientens helsevesen».

Jeg er ikke overbevist.

BYRÅKRATISK SVADA. Kommunen har blitt invitert til å signere en intensjonserklæring som støtter etableringen av et felles journalsystem for kommunehelsetjenesten (Akson AS) og en statlig satsing på samhandlingsløsninger.

I helsetjenesten skal alle tiltak og behandling baseres på informert samtykke. Det er et godt prinsipp også ved signering av intensjonserklæringer, men tilgjengelig informasjonen om Akson oppleves som ugjennomtrengelig. Alle faggrupper har sitt eget stammespråk, og dokumentene fra E-helsedirektoratet som vi skal legge til grunn for vår vurdering, er preget av en blanding av tekniske begreper og byråkratisk svada som er umulige å forstå for oss som ikke er en del av IT-klanen.

Innvendinger og kritiske spørsmål møtes med defensiv overbærenhet som i praksis sier at dersom vi ikke er enige så er det for at vi ikke har forstått.

DOBBELTKOMMUNIKASJON. Med forbehold om at jeg ikke skjønner greia, så får jeg inntrykk av at av det også drives dobbeltkommunikasjon, noe som reduserer troverdigheten til prosjektet.

På den ene siden skal staten finansiere dette, på den andre siden sies det at kostnadene skal bæres av kommunene. Det er frivillig å delta, men frivilligheten er ikke større enn at kommunene pålegges å ha journalsystem tilpasset Akson.

Det skal være en åpen løsning, med fleksibilitet, som skal ivareta innovasjon og utvikling. Samtidig sier man at det skal være et journalsystem som styres av et nasjonalt kommunalt selskap.

UTENFOR VIRKELIGHETEN. Akson er et prosjekt som er oppleves frikoblet virkeligheten i helse- og omsorgssektoren. Vi som jobber i helsesektoren, bryr oss ikke om plattformer, referansearkitekturer, veikart, målbilder, pågående samhandlingsaktiviteter og gjensidige avhengigheter. Vi vil ha det som vi tar for gitt som privatpersoner: intuitive systemer som fungerer og som gjør jobben vår lettere. Vi vil ha tilgang til sortert, relevant informasjon.

Et kommunalt selskap som i praksis har monopol på journalsystemer i kommunehelsetjenesten, er neppe et egnet verktøy for å få dette til.

Ingen oppgitte interessekonflikter