Alle må få Covid-19-vaksinen
For å nå flest mulig med medisiner og vaksiner, trenges globale løsninger for samarbeid mellom kommersielle, offentlige og ideelle organisasjoner – i tillegg til en tydelig politisk vilje.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
I EN KRONIKK i Dagens Medisin (09/2020) skriver Cecilie Kingston og Per Kristian Næs i Universities Allied For Essential Medicines (UAEM) Norge at Norge må ta en ledende rolle nå for å sikre global tilgang til en covid-19-vaksine, når – eller hvis - den kommer på markedet.
Vi i legemiddelindustrien er helt enig: Det er viktig å få på plass en strategi for å sikre en rettferdig fordeling og tilgang når en hel verden skal ha vaksinen samtidig. Hvor mye skal en vaksine koste i verdens rike land, og hvordan skal vi sikre tilgang til vaksinen i lav- og mellominntektsland?
INDUSTRIENS ROLLE. Kingston og Næs virker å ha lite til overs for legemiddelindustrien og bruker to eksempler på industriens negative rolle i global tilgang til viktige vaksiner. «Problemet» er imidlertid at begge de to eksemplene er gode bevis på hvordan legemiddelindustrien kan ha en sentral rolle i å sikre global tilgang til viktige vaksiner.
For det første skriver kronikkforfatterne at «Et tragisk bevis på dette er malaria, som har fått herje lenge uten at global legemiddelindustri har vist stor interesse». Vi må da få minne om at legemiddelselskapet GSK har forsket på malaria i hele 30 år, og i 2017 kom endelig verdens første malariavaksine på markedet. – Jeg har jobbet med denne vaksinen i 30 år, så dette er en drøm som har blitt virkelighet, sa GSKs forskningssjef Ripley Ballou til BBC.
For ett år siden startet endelig vaksineringen av de første barna – i Malawi, Ghana og Kenya – i samarbeid med WHO. Dette er et utmerket eksempel på offentlig-privat samarbeid.
KOSTNADER – OG PROFITT. GSK har også nylig uttalt at selskapet ikke forventer å gjøre profitt under pandemien i sitt arbeid med å utvikle en vaksine mot Covid-19.
For det andre skriver Kingston og Næs at «Vaksinen mot lungebetennelse, fra legemiddelgigantene GSK og Pfizer, har lenge vært så kostbar at bare ett av fire land har råd til å kjøpe den inn, ifølge Leger uten grenser». Kilden det henvises til, viser derimot at tre av fire land faktisk har mulighet til å betale for vaksinen; det er ett av fire land som ikke kan finansiere vaksinen selv.
I denne situasjonen må industrien selvsagt bidra til løsningen, sammen med viktige globale organisasjoner som WHO, GAVI og CEPI. Ingen klarer jobben alene
I de landene som har lavest betalingsevne, har GSK og Pfizer løst dette ved å tilby vaksinene sine til vaksinealliansen GAVI til en pris som tilsvarer produksjonskostnadene.
GLOBALE LØSNINGER. Denne løsningen er mer enn en vennlig gest, hele én milliard vaksiner har de to selskapene distribuert til verdens fattigste land med denne modellen. Slik har Pfizer og GSK sikret global tilgang til en grunnleggende vaksine mot lungebetennelse, og dette er enda et utmerket eksempel på godt offentlig-/privat, eller et kommersielt nonprofit-samarbeid.
Sammen jobber vi for å nå flest mulig med medisiner og vaksiner. Men ingen klarer dette alene. Det trengs globale løsninger for samarbeid mellom kommersielle, offentlige og ideelle organisasjoner for å få dette til, i tillegg til en tydelig politisk vilje.
I denne situasjonen må legemiddelindustrien selvsagt bidra til løsningen, sammen med viktige globale organisasjoner som WHO, GAVI og CEPI.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin 10/11-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
