FORSKER PÅ FØLGENE: Tor Magne Johnsen (t.v.) forsker på hvordan fastlegene har opplevd Covid-19-pandemien. Nadim Latif er fastlege ved Legegruppen Manglerud i Oslo og har opplevd å få en ny arbeidshverdag etter at Covid-19 kom til Norge.

Foto: Vidar Sandnes/Camilla Carlson

7 av 10 fastleger redde for å smitte familien

Flertallet av fastlegene var bekymret for å overføre smitte til pasienter og familiemedlemmer da Norge var nedstengt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Det viser resultater fra en spørreundersøkelse utarbeidet av Fastlegeordningen 2.0 – Trønderopprøret, i samarbeid med NTNU og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Undersøkelsen ble sendt ut etter påske i år. Forskningsprosjektet har som mål å dokumentere hvordan fastlegene har opplevd pandemien.

Til sammen 75 prosent av de i overkant 900 fastlegene som har svart på spørsmål om smittefrykt, oppgir at de er enige i påstanden «jeg er bekymret for å smitte min familie/nære pårørende». 76 prosent er bekymret for å smitte pasienter.

– Dette stemmer godt med mitt inntrykk av situasjonen, sier fastlege Nadim Latif til Dagens Medisin.

Han tok imot en av de første personene som ble smittet av Covid-19 i Norge. Da Dagens Medisin intervjuet ham i starten av april uttrykte han stor bekymring for å bli smittet og spre smitte videre.

– Veldig redde i starten

I undersøkelsen har 41 prosent av fastlegene sagt seg «helt enig» og 34 prosent er «litt enig» i at de er bekymrede for å smitte familien.

– Det overrasker meg at bare 41 prosent er helt enig i at de er bekymret for å smitte familien, men det kan jo ha med å gjøre at spørreundersøkelsen ble sendt ut etter påske. Da var nok situasjonen mer stabil. I starten var vi jo veldig redde, men så må man tilpasse seg situasjonen. Vi kan ikke bare sette oss ned, sier Latif.

Mer bekymret for andre enn seg selv

– Jeg tenker at store deler av befolkningen var bekymret for smitte i denne perioden. Samtidig var fastlegene, som andre i helsevesenet, langt mer eksponert for smitte. I en situasjon hvor mange holdt seg hjemme, var fastlegene daglig i kontakt med pasienter og kolleger, sier fastlege og universitetslektor ved NTNU Tor Magne Johnsen.

Han leder forskningsgruppen bak undersøkelsen, i samarbeid med Børge Lønnebakke Norberg.

VG har tidligere omtalt andre resultater fra samme undersøkelse som viser at til tross for stor pågang hos fastlegene av pasienter som mistenkte Covid-19-smitte, ble kun 1 av 20 pasienter sendt videre til sykehus. 

– Det er interessant å se at fastlegene er mer bekymret for å smitte familien og pasientene, enn å bli smittet selv, sier Johnsen, som også er styremedlem i Allmennlegeforeningen.

Flertallet av legene er bekymret for selv å bli smittet, men her er det også en betydelig andel som ikke er bekymrede. 21 prosent svarer nøytralt.

– Det kan være flere grunner til dette. Kanskje vurderte flere fastleger at de ikke var i risikogruppen. Det kan også være et uttrykk for kontinuiteten i fastlegeordningen, hvor legen kjenner pasientene sine godt, og trolig derfor bryr seg om at de har det bra og holder seg friske.

Opprettholder rutiner

Latif ved Legegruppen Manglerud sier at han er mindre bekymret nå, men at bekymringen for smitte fortsatt er der.

–  Vi snakker om kohorter som utvides. Nå kan en hel barnehageavdeling og en hel skoleklasse være sammen. Men på legekontorene får vi inn nye individer hver dag – det er ikke de samme menneskene som kommer og går. De kan smitte oss og de kan smitte hverandre, sier fastlegen.

På hans legekontor har hverdagen blitt mer normalisert, men de opprettholder fortsatt smittevernrutiner.

– For at jeg skulle føle meg trygg, desinfiserte jeg før kontoret flere ganger om dagen, men nå er jeg tilbake til rutinen, så det blir litt mindre av det. Men jeg er fortsatt mer bevisst på å sørge for at pasientene ikke puster på meg under undersøkelser.  Sekretærene har på munnbind når de tar blodprøver, og vi har fortsatt kun 15 stoler på venterommet for å unngå samling av flere mennesker.

Vil opprette utstyrslager selv

57 prosent av legene svarer at de er uenig eller litt uenig i at de har tilstrekkelig tilgang på smittevernutstyr for å beskytte seg selv, øvrig personale og pasientene. 

– Svarene om tilstrekkelig tilgang på smittevern-utstyr kan sees i sammenheng med bekymringer for smitte. Frykten for smitte kan nok blant annet være en følge av å ikke ha god nok tilgang til utstyr. På fastlegekontorene ble pasientene undersøkt med munnbind og kanskje et par hansker, ikke fullt smittevernutstyr som på luftveis- og feberklinikkene, sier Johnsen.

– I starten var alle tomme for smittevernutstyr. Vi har kun fått to leveringer med smittevernutstyr fra kommunen og det utstyret kunne vi brukt opp på en dag, sier fastlege Nadim Latif ved Legegruppen Manglerud.

Han understreker at mangel på smittevernutstyr har vært et problem for flere, ikke kun fastlegene. Selv vil han ta forholdsregler i fremtiden.

– Det blir en neste gang. I en global verden vil smitte spre seg. Da vil ikke jeg stole på stat eller kommune at de skal stille opp med smittevernutstyr, så med en gang det er tilgjengelig, vil vi opprette et stort lager.

Skal forske på materiale

– Fastlegekontorene har vært en viktig del av beredskapen, sier Tor Magne Johnsen.

Forskerne jobber nå videre med å analysere funn fra materialet de har samlet inn om bruken av videokonsultasjoner. 3.500 videokonsultasjoner skal analyseres.

– Det har egentlig vært et stort eksperiment. Det var imponerende å se hvordan fastlegene omstilte seg fra ordinær drift til hovedsakelig e-konsultasjoner fra en dag til den neste, sier Johnsen.

– Vi jobber nå med å se mer på fastlegenes arbeidsmetoder og analysere e-konsultasjonene. Fastlegene som har svart har også beskrevet i fritekst hvordan de opplevde situasjonen, så det skal vi også gå inn i. Forhåpentligvis kommer det flere vitenskapelige artikler fra oss det neste halvåret.

Spørreundersøkelsen er et samarbeid mellom Fastlegeordningen 2.0 – Trønderopprøret, NTNU og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Bonnier Business Press AB er den største aksjonæren i Norsk Helseinformatikk (NHI), som er utgiver av NEL. Bonnier eier også Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS