Nasjonale e-helseløsninger er avgjørende for pasienten

Kronikk: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse

I LØPET AV få år må kommunene bytte ut sine journalløsninger fordi systemene har gått ut på dato. Nå har de muligheten til å knytte deg til et nasjonalt prosjekt som vil gi nye, og langt bedre, fellesløsninger for både pasientene og ansatte.

Som innbygger skal du være trygg på at den behandlingen du får i helse- og omsorgstjenesten, er sikker og hensiktsmessig, uansett hvor du befinner deg eller hvem du er i kontakt med.

UFULLSTENDIG INFORMASJON. Helsepersonell strekker seg langt hver dag, og de gjør en uvurderlig jobb for å gi oss denne tryggheten. De aller fleste pasientene er godt fornøyd med behandlingen de får. Likevel vet vi at mangelfull tilgang til nødvendige helseopplysninger gjør at helsepersonellet må foreta helsefaglige vurderinger basert på ufullstendig informasjon. For mye av ansvaret for at helsepersonell har oppdatert informasjon, hviler på pasienter og pårørende. Mangel på informasjon kan føre til svikt og skader i behandlingen.

Vi har alle hørt pasienthistorier der helsepersonell ikke har hatt tilgang til informasjonen de trenger, og om situasjoner der helsepersonell sitter med mangelfull eller ikke oppdatert informasjon om helsetilstanden til pasienten.

ULIKE SYSTEMER. Vi vet at pasienter har glemt mellom 60 og 80 prosent av det legen fortalte når de har forlatt legekontoret. Det er med andre ord tilnærmet en ekstremsport når det blir pasienten som får ansvaret for å formidle informasjon mellom ulike behandlere. Pårørende til alvorlig syke forteller om hvordan de blir avgjørende for å formidle pasientinformasjon til helsepersonell ved ulike behandlingssteder.

En viktig grunn til livsviktig informasjonsflyt er at IT-løsningene i helse- og omsorgssektoren henger for dårlig sammen. Sektoren består av tusenvis av aktører som fastleger, fysioterapeuter, sykehjem og legespesialister, og de har ofte ulike systemer.

TIDBRUKEN. Det er godt dokumentert at det er særlig i den kommunal helse- og omsorgstjenesten at behovet for sammenhengende journalløsninger er størst. Kommunene har selv uttrykt at dagens journalløsninger verken imøtekommer dagens eller morgendagens behov.

I dag er situasjonen at kommunene benytter en rekke ulike pasientjournalsystemer som i for liten grad kan utveksle informasjon. For helsepersonell innebærer dette at de må bruke verdifull tid på å hente inn informasjon som allerede finnes i et annet system enn det de selv benytter. Tid som skulle ha vært brukt på pasientbehandling, brukes til å lete i systemer og å ringe rundt.

PRESSET. Samtidig blir vi flere og eldre, og flere av oss får kroniske lidelser. Mangel på arbeidskraft, spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere, vil legge økt press på helse- og omsorgstjenesten. Pasientens helsetjeneste forutsetter at pasientene deltar aktivt i egen behandling, at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og løser oppgavene så effektivt som mulig. Det handler ikke om å løpe fortere, men å jobbe smartere.

Koronakrisen har vært en vekker – og vist oss hvor viktig det er med velfungerende nasjonale e-helseløsninger for innbyggerne. På helsenorge.no steg antallet besøk fra fire til ti millioner fra februar til mars. Det var en vekst i bruken av portalens fastlegetjenester på 276 prosent. Enkelte uker har det vært flere digitale konsultasjoner enn fysiske konsultasjoner i primærhelsetjenesten. Dette har vært mulig nettopp fordi vi hadde plattformer som helsenorge.no å bygge på.

LØSNINGEN. Kommunene har uttrykt at de ønsker å løse sine behov i fellesskap, og de har bedt om hjelp fra staten. Staten har derfor utredet flere alternative løsninger sammen med 44 kommuner og 300 helsepersonell. Løsningen som anbefales, er Akson.

Akson skal bli en ny, felles kommunal journalløsning som gjør at det er samtidig tilgang til relevant pasientinformasjon mellom fastleger, kommunale omsorgstjenester, private aktører og sykehusene. Konklusjonen fra både Direktoratet for e-helse og den eksterne kvalitetssikringen er at Akson er det eneste alternativet som vil gi oss disse tjenestene innen rimelig tid.

Akson er ett av tre tiltak som bidrar til å realisere målet om én innbygger, én journal. Helseplattformen i Midt-Norge og de andre helseregionenes modernisering av løsningen de benytter, er de to andre viktige tiltak for innbyggerne.

SI JA! De aller viktigste interessentene i dette prosjektet er innbyggerne. De trenger trygghet for at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasientinformasjon og systemer som binder Helse-Norge bedre sammen.

Tiden er inne for at Kommune-Norge tar valget og blir med på et prosjekt for økt pasientsikkerhet og bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. Mange kommuner har allerede signert intensjonserklæringer om å være med, men hvis Akson skal kunne realiseres, må flere kommuner velge å si ja til å delta i det som vil være et syvmilssteg for pasientens helsetjeneste.

Ingen oppgitte interessekonflikter