Fastlegekrise til tross: – Legene identifiserer seg sterkt med faget

Dette er blant funnene i en kvalitativ studie med 16 kvinnelige og ni mannlige fastleger. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care, ifølge Norsk forening for allmennmedisin, som omtaler studien.

Gode rollemodeller under medisinstudiet og erfaringer relatert til allmennpraksis som barn eller ung hadde for mange stor påvirkning på valget om å bli allmennlege.
Kontinuiteten i lege-pasientforholdet, variasjonen i jobben, følelsen av å kunne bidra overfor pasientene og samfunnet og selv få noe tilbake trekkes frem som vesentlige faktorer for å velge allmennmedisin – og for å fortsette å være allmennlege.

Legene i studien var i alderen 33 til 69 år, og median alder var 44 år. Alle var rekruttert fra en lukket facebook-gruppe for fastleger. Legene hadde selv meldt interesse for å delta i studien.

– Det er en veldig stolthet i det å være fastlege, konstaterer fastlege Inga Marthe Grønseth, som er førsteforfatter på studien som utgår fra Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, NORCE Research, til Dagens Medisin.

– Dataene til studien er samlet inn i 2017. I dag er det stort fokus på utfordringene i fastlegeordningen?

– Et kjernepunkt i handlingsplanen for allmennlegetjenesten, som nylig ble lagt fram, er hvordan leger rekrutteres til allmennmedisin og betingelser for at de fortsetter i praksis.

– Vår studie viser tydelig at samtidig som det allerede da var mange utfordringer, så var det samtidig veldig mye stolthet og mange som identifiserte seg sterkt med faget. Fastlegene i vår studie beskriver positive følelser rundt egen yrkesidentitet, også når hverdagen er krevende sier Grønseth.

– Hvorfor blir legene i faget, når det er så mange utfordringer?

– Her finnes det nok mange svar. En spennende årsak til dette som kom fram i vår studie, er at ikke bare pasientene, men også legene opplever svært mange positive personlige effekter av det gjensidige forholdet:
– Legen fikk mye ut av kontinuiteten i forholdet til pasientene, og opplevde gjennom dette mestringsfølelse og utvikling av mellommenneskelige ferdigheter. Legene sier at de kan legge forbindelser de ikke kunne lagt, dersom de ikke hadde kontakt med pasienten over tid, forteller Grønseth.

–  Hvordan kan man bruke denne kunnskapen for å bidra til å løse utfordringene som fastlegene rapporterer om i dag?

–  Det finnes ingen fasit på hvordan krisen skal løses. Vi tenker at det er viktig for myndighetene å være oppmerksomme på fastlegenes sterke yrkesidentitet og hvordan denne påvirker arbeidet. Og – bruke denne kunnskapen i utviklingen av nye strategier og rammebetingelser som gjør at nåværende fastleger trives og nye rekrutteres til faget