Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Kampanjen som førte frem

Åpenhet om legers honorarer fra legemiddelindustrien har vært en kampsak for Dagens Medisin. Her har vi drevet kampanjejournalistikk.

Publisert: 2020-06-04 — 14.27

BEGREPET «kampanjejournalistikk» har en negativ klang. Ikke uten grunn.

For dersom man setter et fast definert mål for ens nyhetsdekning, er det lett at man samtidig stenger for alternative spor og hypoteser. Dermed slipper man heller ikke til andre stemmer eller motforestillinger som kan supplere eller korrigere bildet.

LES OGSÅ
Signerte avtale om å offentliggjøre alle legemiddelhonorarer

KAMPANJEJOURNALISTIKK går ofte dårlig overens med grunnprinsippene for en undersøkende og samfunnskritisk presse.

Når undertegnede så åpent – og ikke uten en viss tilfredshet – forteller om vår kampanjejournalistikk i denne saken, er det fordi åpenhet om økonomiske transaksjoner mellom industrien og leger er en nødvendig forutsetning for innsyn og innsikt i relasjoner og potensielle bindinger vi trenger å vite om.

I FLERE år har innrapportering av honorar vært basert på frivilligheten fra legenes side: man måtte selv ønske å være åpen.

Det finnes ingen gode argumenter for det skulle være opptil den enkelte lege å avgjøre om en slik informasjon skulle offentliggjøres. Åpenhet er grunnlaget for at vi som samfunn, og den enkelte borger, skal kunne ha tillit.

LES OGSÅ
– Viktig at samfunnet kan få innsyn

DET må være mulig for medier og storsamfunn å vite om slike relasjoner.

Også for den enkelte borger, ikke minst når vi selv er pasient eller pårørende, er det viktig å vite om vår fastlege, sykehusklinikeren eller forskeren, har mottatt penger fra et legemiddelfirma.

Følgende er likevel viktig:

EN LEGE som har mottatt penger fra industrien, har gjort en jobb som vedkommende har fått betalt for. Det er ikke korrupsjon.

De aller fleste legene i Norge jobber på en eller måte først og fremst i den offentlige helsetjenesten. Deres innsats er avgjørende for kvaliteten på legemiddelstudiene som gjennomføres – ofte ved de offentlige sykehusene våre.

MANGE av de legene som gjør mest jobb for industrien, er også de som kan mest om legemidlene som pasientene deres kan ha nytte av. De er blant våre fremste eksperter, overleger ved universitetssykehusene og professorer ved universitetene.

Legemidler er nødvendige verktøy for klinikere i behandlingen av pasienter. Som pasient ønsker man seg en oppdatert lege.

SAMTIDIG kommer man ikke unna at kontakt og relasjoner kan påvirke synspunkter og vurderinger. En økonomisk binding kan gjøre at man – bevisst eller ubevisst – blir mer positiv til et nytt legemiddel enn man kanskje ville ha vært uten denne bindingen.

Alternativt kan interesser eller relasjoner til ett firma som konkurrerer innenfor ett segment, påvirke legene på en eller annen måte.

Noen vil sågar mene at all kontakt med industrien truer legenes uavhengig og integritet.

lenge denne verdenen er «organisert» på en slik måte at nasjonalstatene i stort grad baserer seg på en privat industri til å forske, finansiere og utvikle nye medisiner – vil det være relasjoner mellom leger og industri.

En søkbar database er en forutsetning for at alle kan få vite om fastlegen har fått honorarer fra et firma som selger astmamedisin – så man selv kan ta et informert valg om man ønsker å vite om en lege har fått penger, eller ikke.

Inntil dette er på plass, kommer Dagens Medisin til å fortsette med kampanjejournalistikk.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!