Et mangfold av ideelle aktører, men hvorfor?
Ser man bort ifra samfunnsengasjementet og tar til orde for at ideelle aktører må rendyrke seg som forskningsstiftelser eller driftsorganisasjoner, angriper man deres eksistensberettigelse.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Inger Helene Venås, direktør i Virke ideell og frivillighet
I DAGENS MEDISIN (7/2010) går akuttlege Ole Magnus Filseth ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) til angrep på ideelle aktører i norsk helse og omsorg. Riktignok retter han oppmerksomheten først og fremst mot ideelle aktører i luftambulansetjenesten, men flere av argumentene går direkte inn i kjernen av norsk ideell sektors samfunnsoppdrag.
FORSKNINGSBEHOVET. «Må Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) drifte helikoptre for å kunne forske?» spør Filseth?
Må Universitetssykehuset i Nord-Norge drifte sykehus for å kunne forske? Dette spørsmålet kunne man retorisk stille til Filseth.
Svaret ville selvsagt være «ja». For å være et moderne universitetssykehus, er sammenhengen mellom sykehusdrift og forskning strengt nødvendig. Behovet for denne koblingen er uomtvistelig. Hvorfor skulle den være mindre for ett av Europas ledende fagmiljø innenfor prehospital akuttmedisin?
Les også: Kritiserer markedsfæringen av SNLA
Hvorfor skulle behovet for forskning være mindre for ett av Europas ledende fagmiljø innenfor prehospital akuttmedisin?
VELDEDIGHETEN. Filseth setter også spørsmålstegn ved om SNLA er en «verdinøytral, veldedig organisasjon».
Begrepet veldedig har ingen formell status i det norske velferdssystemet. I en rekke saker i Stortinget de siste årene er det – med bred politisk støtte – vedtatt at man ønsker å sikre ideell sektor muligheten til å delta i utformingen av norsk velferd også i fremtiden, blant annet da Stortinget slo fast adgangen til å reservere konkurranser for ideell sektor i 2016.
De juridiske utredningene peker spesifikt på EU-dommer som anerkjenner ideelle aktørers særskilte bidrag i drift av ambulansetjenester. I høringen til forskrift la regjeringen til grunn en definisjon på hva en ideell aktør er.
DYNAMIKKEN. Stortingets ønske har basis i at ideelle aktører bidrar til en viktig dynamikk i utviklingen av det samlede velferdstilbudet. Ideelle aktører utvikler nye tjenester og engasjerer sivilsamfunnet. SLNA er et godt eksempel på dette.
Et annet eksempel finner vi i kompetanseklyngen Diakonhjemmet Hage, med Diakonhjemmet sykehus, VID vitenskapelige høyskole og Diakonhjemmet Omsorg.
Ved å koble drift og utvikling av flere ulike tjenester på ulike nivåer, skapes modeller for et bedre og mer sammenhengende helse- og omsorgstilbud til glede for innbyggere i norske helseregioner og kommuner.
PERSPEKTIVENE. Ulik organisering fører til ulike perspektiver, som igjen gir grunnlag for en bredere kunnskapsutvikling. Dette er noe av det vi som samfunn nyter godt når vi har et sterkt ideelt innslag i velferdssystemet vårt. Det er på denne bakgrunnen man må forstå at regjeringen har satt seg som mål at ideell sektor skal dobles innen spesialisthelsetjenestene, og at store norske kommuner lager egne strategier for ideell vekst.
Ser man derimot bort ifra samfunnsengasjementet som ligger bak, og tar til orde for at ideelle aktører må rendyrke seg som forskningsstiftelser eller driftsorganisasjoner, angriper man selve eksistensberettigelsen deres.
Disclaimer: Virke er hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen og er bindeleddet mellom arbeidsgiverne og myndighetene. Ideelle og frivillige virksomheter er et stort bransjeområde, med over 1100 organiserte virksomheter. Oppgaven er å fremme interessepolitiske saker innen ideell og frivillig sektor, gi juridisk bistand og skape tverrfaglige møteplasser.
Dagens Medisin 09/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
