Hvis ikke alle kan få vaksinen, fungerer den da?

Vi lever i unntakstilstand. Sannsynligvis kan bare en vaksine mot Covid-19 bringe hverdagen tilbake til normalen, men mediene melder at det kan ta fra noen måneder til flere år før vaksinen er ferdig. Norge må allerede nå ta en ledende rolle for å sikre global tilgang.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Cecilie Kingston

Kronikk: Cecilie Kingston, medisinstudent ved Universitetet i Oslo (UiO) og aktivt medlem i Universities Allied For Essential Medicines (UAEM) Norge
Per Kristian Næs, lege i spesialisering 1 (LIS1) i Folldal kommune og nasjonal koordinator for UAEM Norge

MANGE AV vaksinene som i dag er på markedet, har startet som grunnforskning ved offentlig finansierte institusjoner, som universitetene. Lovende molekyler overlates til private legemiddelselskap, som får monopol på rettighetene. Når et legemiddel kommer på markedet, kreves ekstremt høye priser som er mer avhengig av hva markedet tåler enn utviklingen av legemiddelet faktisk koster.

Vaksiner virker gjennom flokkimmunitet. Det er ikke en behandling av dem som allerede er syke, men hindrer at flere blir syke ved at spredning av viruset stoppes mellom mennesker. Effekten oppnås bare hvis mange nok i en befolkning vaksineres. En vaksine som er forbeholdt de rikeste, er derfor en ubrukelig vaksine, og den er ikke løsningen på pandemien vi lever under.

Per Kristian Næs

ØKONOMISKE INTERESSER. Hvis ikke verdenssamfunnet tar styring, kan vi sitte igjen med en vaksine som ikke fungerer. Det nåværende systemet for legemiddelutvikling er drevet av økonomiske interesser, ikke av den globale sykdomsbyrden. Et tragisk bevis på dette er malaria, som har fått herje lenge uten at global legemiddelindustri har vist stor interesse. Dette er også grunnen til at utvikling av nye antibiotika uteblir, selv om resistensen stiger verden over.

Det utvikles flest legemidler til betalingsdyktige markeder hvor patentet på medisinen kommer til sin rett og selskapene kan kreve høyere priser. Prisene er oftest uoverkommelige for lav- og mellominntektsland, særlig når en hel befolkning skal vaksineres. Vaksinen mot lungebetennelse, fra legemiddelgigantene GSK og Pfizer, har lenge vært så kostbar at bare ett av fire land har råd til å kjøpe den inn, ifølge Leger uten Grenser.

Selskapene har til sammen tjent 445 milliarder kroner på vaksinen over ti år. Samtidig dør 800.000 barn av sykdommen hvert år. En ny, billigere vaksine fra India er nå godkjent av WHO, som vil gi 55 millioner barn livreddende beskyttelse fra lungebetennelse.

NORGES BIDRAG. Norge er et foregangsland innen vaksineutvikling. Vi har vært med på å starte opp både vaksinealliansen GAVI og CEPI, som arbeider med utvikling og global distribusjon av vaksiner. CEPI leder an forskningsinnsatsen i denne krisen, og er sannsynligvis det største håpet for å utvikle en vaksine. Omtrent tre firedeler av CEPIs totale finansiering er offentlige midler fra EU og en rekke individuelle stater, hvor Norge står for hele en firedel av grunnstøtten. I tillegg har Norge nylig gitt 2,2 milliarder kroner til CEPI for å utvikle vaksine mot Covid-19, samt enda 13 milliarder kroner i forbindelse med en internasjonal giverkonferanse i samme henseende. 10 av de 13 milliardene går til GAVI for arbeidet med å distribuere vaksinen når den er klar. 

«Og så vil vi regne med at vi bidrar gjennom et system som også sikrer oss solidarisk tilgang til vaksinen», sier helseminister Bent Høie om Norges økonomiske bidrag til vaksineutviklingen.

Vi må tørre å kreve endring i et system som fungerer dårlig og truer velferdsstaten og den globale folkehelsen – før det er for sent. Hvis ikke verdenssamfunnet tar styring, kan vi sitte igjen med en vaksine som ikke fungerer

PROBLEMATIKK. Denne antakelsen er for naiv. Vi har allerede sett at USA-president Donald Trump i mars forsøkte å kjøpe eksklusiv tilgang til en av de lovende vaksinekandidatene, som utvikles av selskapet CureVac. I praksis betyr dette, dersom han hadde lyktes, at han kunne ha tilbudt en vaksine utelukkende for amerikanske statsborgere. Midt i en global krise, hvordan kan vi tillate dette? Heldigvis avslo CureVac forespørselen.

Det er i tillegg det problematisk at Høie snakker om solidarisk tilgang til vaksinen for oss. At Norge vil ha midler til å kjøpe inn vaksinen nesten uansett pris er sannsynlig, men hva med solidarisk tilgang til lav- og mellominntektsland som også rammens av den globale pandemien? CEPI har meldt om totalt ni vaksinekandidater de støtter for å ferdigutvikle en vaksine. Av disse utvikles tre av kandidatene i samarbeid med universitet i Oxford, Hongkong og Queensland. Med offentlig støtte følger offentlig ansvar; resultatet må komme verdenssamfunnet til gode.

HANDLING – NÅ! Norge må ta en ledende rolle nå for å sikre global tilgang til vaksinen når den kommer på markedet. Vi kan ikke vente til vaksinen er klar, da er det allerede for sent. Vi mener Norge skal sette krav til overkommelig pris og tilgjengelighet av det ferdige produktet, noe vi er i en god posisjon til å gjøre – med tanke på størrelsen av vårt bidrag til vaksineforskningen. Dette burde være en selvfølge og bør gjelde for alle nødvendige vaksiner og medisiner som utvikles. Med et slikt system vil vi også være bedre forberedt til å håndtere neste globale helsekrise.

Det nytter ikke bare å si at vaksinen skal være tilgjengelig for alle. Det skjer ikke av seg selv. Vi må tørre å kreve endring i et system som fungerer dårlig og truer velferdsstaten og global folkehelse – før det er for sent.

Disclaimer: Universities Allied For Essential Medicines (UAEM) er en internasjonal studentorganisasjon som jobber med å fremme tilgang på medisiner og medisinsk teknologi, og for å sikre at medisinsk forskning og utvikling gjenspeiler den faktiske globale sykdomsbyrden

Dagens Medisin 09/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS