Fastlegene i Bodø er forsiktige optimister

Mandag 11. mai la regjeringen frem den etterlengtede Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Siden fastlegeordningen ble innført i 2001 har ordningen knapt nok blitt justert, noe som blant annet har ført til store utfordringer med rekruttering av fastleger til både nye og eksisterende stillingshjemler.

– Dette er en viktig og historisk dag for fastlegeordningen og allmennlegetjenesten, innledet helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) da han presenterte planen, og la til overfor Dagens Medisin at han mener «det er dette som skal til for å snu utviklingen og stoppe krisen».

Handling må følge ord
I planen lover regjeringen å gi 1,6 milliarder kroner de neste fire årene for å styrke fastlegeordningen og allmennlegetjenesten.

– Vi er redd for at beløpet som er satt av er litt for lite og kommer litt for seint. Men det er bra at det endelig fokuseres på fastlegeordningen, og handlingsplanen inneholder mange gode tanker om veien videre. Så er den fortsatt litt diffus når det gjelder hvordan de konkrete tiltakene skal gjennomføres, sier Marius Edvardsen (36), Marius Johansen (41) og Carl Albert Knutssøn (65) ved Mørkved legesenter i Bodø til Dagens Medisin.

– Vi ser frem til at regjeringen legger handling bak ordene og forventer at det skjer ganske fort, legger de til.

De mener likevel at mange av målsetningene klinger godt i ørene:

– Men vi er spent på hvilke virkemidler de skal bruke for å nå målene, for eksempel når det gjelder dette med oppgavefordeling. En betydelig del av vår arbeidsbyrde de siste årene skyldes samhandlingsreformen.  Kommer det raskt endringer i denne oppgaveoverlessinga fra spesialisthelsetjenesten, hadde vi følt oss sett og fått troen på at noe virkelig skjer, sier Edvardsen.

– Vi fungerer jo også på mange måter som «reisebyrå» for pasientene når vi må ordne rekvisisjoner til Pasientreiser, noe jeg ikke forstår hvordan havnet på vårt bord i utgangspunktet, legger Knutssøn til.

Enorm økning i arbeidsmengde
Carl Albert Knutssøn fikk autorisasjonen sin i 1986 og har dermed lang erfaring fra yrket både før og etter fastlegeordningen ble innført. 

– Å drive allmennpraksis har alltid vært travelt, både før og etter 2001, men arbeidsmengden og -byrden har bare økt, spesielt etter samhandlingsreformen. Forventningene øker også, ikke minst når det gjelder tilgjengelighet. Jeg synes det er helt greit å ta i bruk digitale verktøy i behandlingen, men sånn som det er nå, så renner det inn meldinger hele tida. Når arbeidsdagen her på kontoret er ferdig cirka halv fem, er det bare å gå hjem og sette seg på hjemmekontoret og begynne å åpne e-postene i innboksen, beskriver han.

– Det er et endeløst arbeid, og det kommer ikke i stedet for de vanlige konsultasjonene på kontoret, men i tillegg til dem. Det må gjøres noe med grunnfinansieringa slik at vi kan sette av tid innenfor kontortida, sier han, men liker yrket sitt, tross alt:

– Jeg har fulgt pasienter over generasjoner og kjenner dem godt. Men utviklingen og arbeidsmengden har sånne dimensjoner at jeg hadde ikke valgt det samme i dag, hvis jeg hadde visst hvordan det hadde blitt. 

Stor forskjell etter samhandlingsreformen
Marius Johansen begynte som fastlege i 2007. Det var allsidigheten og nærheten til både pasientene og de pårørende som lokket ham til yrket.

– Det første to-tre årene satt jeg nærmest aldri på hjemmekontor, mens etter 2010, da samhandlingsreformen kom, har det eksplodert i nye administrative oppgaver som er umulig å klare innenfor en arbeidstid fra åtte til fire. 

Han viser en fastlegeundersøkelse fra 2019 som viser en gjennomsnittlig arbeidstid på 56 timer i uka, og kjenner seg godt igjen.

– Det går jo også på bekostning av kompetanseheving, kursing og nødvendig videreutvikling som man har lyst til å gjøre, men tida strekker ikke til. For ikke å snakke om familieliv og fritid.

«Fanges» av yrket
En av fastlegeordningens aller største utfordringer har vært rekruttering. Mørkved legesenter har akkurat utvidet med en lege som kommer inn under ALIS-ordningen fra 1. juni.

– Hadde det ikke vært for den ordninga, hadde vi hatt problemer, erkjenner Edvardsen.

– Det er flere eksempler på legekontorer her i byen som har slitt i flere år med å få besatt fastlegestillinger. Der leger ønsker å takke for seg, men ikke kommer seg ut, supplerer Johansen.

– ALIS-ordningen er kjempebra for å få rekruttert unge inn, men når for eksempel Carl Albert her etter hvert skal pensjonere seg, blir det ikke enkelt å få noen til å ta over. Jeg mener det viktigste og beste rekrutteringstiltaket man kan gjøre, er å gjøre jobben tilstrekkelig attraktiv slik at rekrutteringa kommer av seg selv. Da sørger man også for at de som ønsker å bytte jobb, faktisk har mulighet til det og ikke blir «fanget» i allmennpraksis. Dette er opplagt en del av årsaken til at noen vegrer seg for å satse på fastlegeyrket og at ALIS-ordningen er så lukrativ, fordi du ikke må «låse» deg før det har gått noen år, sier Edvardsen.

Venter i spenning
Oppsummert mener imidlertid legene i Bodø at planen inneholder mye bra, dersom den følges opp med handling – raskt.

– Men hvis det nå går to år og handlingsplanen fortsatt ligger urørt i en skuff, så er den ikke verdt noen ting, sier Johansen og understreker:

– Det haster. Jeg vet om flere fastleger som er helt på bristepunktet, helt på grensa til hva de kan takle, og det er ikke en overdrivelse.

– Vi er litt nervøse. Det har gått så mange år uten at noe har endret seg, tross at rapport etter rapport har pekt på de samme utfordringene og beskrevet hverdagene våre. Vi frykter det skal ta like mange år før myndighetene klarer å gjøre ord til handling, erkjenner Edvardsen.

– Det er arbeidsmengden som må ned, så det må incitamenter til for at vi skal kunne ta ned pasientantallet. Det er det ikke rom for økonomisk per nå. Det koster hver av oss 90.000 i måneden å drive dette senteret og det tilskuddet vi får fra kommunen er cirka 55.000. Det vil si at vi starter med et underskudd på 35.000 kroner som må dekkes inn først. Det gir lite rom for fravær, for hjulene må gå rundt. Jeg syns det er slitsomt, innrømmer Knutssøn.

Dråpe i havet
Et av tiltakene i planen, som har tilbakevirkende kraft fra 1. mai, gjør det mulig å ta ned pasientantallet med 150 pasienter hver. Men for legene på Mørkved, som har mellom 1300-1500 pasienter hver, vil ikke dette utgjøre noen revolusjonerende endring i arbeidsmengde.

– Det er ikke disse 150 pasientene som vil utgjøre en vesentlig forskjell i vår arbeidshverdag. Og hvor skulle de dratt? Spør de seg avslutningsvis.

– Ikke nok midler
Legeforeningen støtter retningen og virkemidlene i handlingsplanen, men president Marit Hermansen sier at 1, 6 milliarder kroner ikke er nok til å oppfylle alle målene som er listet opp i planen.

– Vi trenger mer av midlene tidligere hvis det skal merkes på fastlegekontorene, sier hun.

Frykter for rekrutteringen
Svein R. Steinert i ALIS-Nord mener styrking av ALIS-ordningen adresseres for løst og uforpliktende i handlingsplanen:

– Unge leger vil se på helheten i tilbudet de får av kommunen, både fastlegepraksis og legevakt, samt bistillinger på sykehjem. Det spørs om det som tilbys i handlingsplanen er godt nok og tidsnok, sier han.

– Et godt utgangspunkt
Ingvild Kjerkol (Ap) mener handlingsplanen er et godt utgangspunkt og kan legge opp til en nødvendig utvikling av fastlegeordningen.

– Det springende punktet er om det følges opp med penger. Vi har hatt opptrappingsplaner innen rehabilitering, rusbehandling og psykisk helse, uten at dette har blitt fulgt opp, sier hun.

– Savner legevakt i planen
Kjersti Toppe (Sp) er skuffet over at regjeringen ikke adresserer legevakt i handlingsplanen. 

– Det er ikke mulig å snakke om fastlegeordningen uten å snakke om legevaktordningen. Og det er skuffende at det skal settes ned enda et utvalg som skal utrede legevaktsordningen, som jo er en viktig årsak til at leger bruker så veldig mye tid på jobben, sier hun.