Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi må vite mer om hva som nytter

Et kunnskapsløft for kommunene var én av flere hovedprioriteringer for HelseOmsorg21-satsingen. Nå forventer vi at regjeringen – i statsbudsjettet for 2021 – følger opp med finansiering til oppdatert og forskningsbasert kunnskap.

Publisert: 2020-05-21 — 13.39

Bjørn Arild Gram


Kronikk: Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

ALLEREDE FØR koronakrisen var det et stort behov for mer forskning for – og med – de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Pandemien har vist at prioriteringer og beslutninger, men også mulighet til å løse oppgaver på nye måter, må bygge på fakta og kunnskap.

Dette grunnlaget mangler ofte kommunene, og denne situasjonen må endres.

PRESSEDE KOMMUNER. I 2019 hadde vi ingen koronakrise. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten var likevel allerede under press. Kommunene har over tid overtatt stadig flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og flere vil komme. Samtidig blir vi flere eldre, og både de eldre og flere unge har komplekse sykdomsbilder.

Dette gir nye utfordringer, og det koster mer. Hvordan skal kommunene prioritere innenfor dette landskapet? Hva bør vi satse på når samfunnet ser annerledes ut enn ti, tyve og tretti år tilbake i tid, og ny kunnskap mangler?

Vi trenger mer kunnskap for en enda bedre helse- og omsorgstjeneste, og KS forventer at regjeringen lytter til rådene den har fått


KUNNSKAPSBASERT LØFT!
For å besvare disse og andre aktuelle spørsmål, er det nødvendig med oppdatert og forskningsbasert kunnskap, et kunnskapsløft for kommunene.

Koronapandemien har gjort oss enda mer bevisste på behovet for solid og etterrettelig kunnskap om helse, og hvilke tiltak som nytter og ikke nytter. Hvem rammes hardest? Er barn smittekilder? Hvorfor rammes Italia og Spania hardere enn Danmark og Norge?

Viktige valg som handler om menneskers behov for helse- og omsorgstjenester må baseres på forskning, ikke på synsing. Vi tar det som en selvfølge at de beslutninger som nå fattes for oss innbyggere, er basert på den nyeste tilgjengelige kunnskapen.

TØFFE PRIORITERINGER. Også når vi ikke har en nasjonal og global krise, behandles rundt 90 prosent av dem som blir syke eller hjelpetrengende i Norge i de kommunal helse- og omsorgstjenestene. De ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene må treffe en rekke tøffe prioriteringer hver dag, der valget ikke er gitt.

Vi må sette kommunene i stand til å håndtere denne jobben. Spesialisthelsetjenesten får heller ikke prioritert å jobbe med det de er best til, dersom kommunene ikke blir rustet til å ta sin del av ansvaret. 

VEIKART. Bare ti prosent av forskningen skjer i kommunene. Fortsatt er det likevel slik at vi nesten ikke forsker på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målt i kroner er om lag 90 prosent av helseforskningen rettet mot spesialisthelsetjenesten, selv om halvparten av helsekronene brukes i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og 90 prosent av befolkningen behandles her.

Dette har vært kjent lenge. Derfor nedsatte HelseOmsorg21-rådet i 2017 en ekspertgruppe; Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), som skulle utarbeide en plan for «et kunnskapsløft for de kommunale helse- og omsorgstjenestene». Ekspertgruppen, som besto av medlemmer fra kommunesektoren og forskningssektoren, la i 2019 frem et forslag til løsning for regjeringen. Løsningen er støttet av et samlet forsknings-, kunnskaps- og helsemiljø, og er et veikart til en mer kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste.

Målet er at kommunene som fellesskap, i samarbeid med forskningsinstitusjoner, skal kunne peke på egne kunnskapsbehov, og deretter initiere solid forskning som kan fremskaffe denne kunnskapen. Kunnskapen skal gjøre det mulig å prioritere og levere tjenester mest mulig effektivt og med best mulig kvalitet i fremtiden. 

EN SAVNET STRUKTUR. Da koronapandemien kom til Norge i mars, ble KS spurt om å bidra til en kartlegging av våre medlemmers behov for forskning og kunnskap om Covid-19. En struktur med ressurser for å avdekke og innhente behovet for kunnskap hos våre medlemmer, alle norske kommuner og fylkeskommuner, hadde vært ideell å ha. Men verken KS eller noen andre aktører rår over en samordnet struktur som sikrer reell brukermedvirkning eller systematisk samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og akademia på forskningsområdet.

Det er nå ett år siden ekspertutvalget presenterte sitt forslag til veikart for et slikt kunnskapsløft. Da rapporten ble overlevert, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at regjeringen er «helt enig i behovet for mer forskning i kommunene» og at «vi må få til en endring i skeivheten i finansiering mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten».

Likevel ble det heller ikke i årets reviderte nasjonalbudsjett prioritert å komme videre med dette arbeidet.

TA GREP! Et kunnskapsløft for kommunene var én av flere hovedprioriteringer for HelseOmsorg21-satsingen.

KS har innen egne rammer tatt initiativ som pådriver og etablert prøveordninger. Nå forventer vi at regjeringen vil lytte til rådene den har fått – og bidrar med finansiering.

KS ser med forventninger frem til regjeringens oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Vi trenger mer kunnskap for en enda bedre helse- og omsorgstjeneste.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 23.05.2020 17.52.07

    Lege

    Til KFS plan 3.2.2: Ja, vi må for eksempel vite hvor lang tid HOD estimerer at konglomeratet av norske helsemyndigheter vil bruke på å sette den ikke-definerte «allmennlegen» inklusive fastlegen bedre i stand til å møte de påståtte «komplekse behovene» skissert av pasientorganisasjonene, FFO, KS og HOD-byråkratiet. Disse utfordringene er problematisk substansdualistiske og de-facto ikke objektive, eller rettferdige fordi Fastlegeforskriften (lovverket) kun regulerer fastlegen. Har trepartssamarbeidet Handlingsplanen feks. noen objektive krav-specs på dette? Her ser du Legeforeningens tiltak som dere inntil videre får ta til takke med, hvor både FLO og norsk allmennlegetjeneste skal studeres samtidig iflg. statuttene: https://ehelse.no/styrer-og-utvalg/nuit-prioriteringsutvalget/_/attachment/download/eac9db5b-5453-401a-9039-73b0fc541cfc:632bba37415ca414412a05667a9df6650ff13772/Vedlegg%20sak%2024-19%20-%20Samlet%20rapportering%20nasjonal%20e-helseportefølje%20April%202019.pdf -Nyttig?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!