Lærdom for morgendagen

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Lisbeth Normann (H), sykepleier og tidligere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

KORONAPANDEMIEN ER en unntakssituasjon og krise for organisasjoner, sektorer og enkeltmennesker. Å leve med unntaket, krever faglig ledelse, profesjonalitet, og lojalitet. Myndighetene viser frem samarbeid og sine nye helter, som formidler hva vi kan og ikke kan gjøre.

Målet er trygghet og minsket risiko for smitte. Dette er og vil være utfordrende fremover.  Dugnaden har hatt effekt, og helseministeren har uttalt at smittesituasjonen er under kontroll.

HANDLEKRAFT. «Tenk så heldige vi er som bor i Norge nå», sier folk. Det er sant. Vi er til og med så heldige at staten skal sikre og betale det som helsetjenesten trenger av mennesker og utstyr for å minimere risiko.

Leger og sykepleiere står frem med faglig tyngde, trygghet og handlekraft. Pasientene ivaretas profesjonelt med øyeblikkelig og avansert behandling, tverrfaglig samarbeid og bred kunnskap. Fagfolkenes innsats hylles. Det er vel fortjent og viktig. Å bli sett og anerkjent, er grunnleggende. Hos fagfolk styrker det i tillegg den enkeltes identitet som yrkesutøver, og bidrar slik til kvalitet i behandlingen og omsorgen for pasientene.

AVGJØRENDE KOMPETANSE. «Aldri så galt at det ikke er godt for noe», heter det. Dette «ikke er godt for noe» kan være at krisen har vist hvor avgjørende klinisk og avansert kompetanse er, når vi trenger den som mest. Begrepet kritiske funksjoner har løftet, i hvert fall omsorgsyrkene, til en annen divisjon. Kompetansen blir konkret og tydelig, og den faglige innsatsen blir hele nasjonens redningsplanke.

Politikerne fastslår at dugnaden har hatt effekt – og at kompetanse er avgjørende for gode resultater. Det var kompetanse også før pandemien traff oss. Vi står i en uforutsigbar situasjon, men vi kan ikke sette fremtiden på vent.

LIVSVIKTIG KUNNSKAP. Kunnskapsbasert praksis, tverrfaglig samarbeid og godt lederskap redder liv. Det vet flere nå enn før. Denne kunnskapen må vi bruke når vi skal løse de «vanlige» utfordringene i helsetjenesten: Flere eldre, flere som lever lenge med kroniske sykdommer og mange samtidige diagnoser. Grupper som har komplekse og sammensatte behov for behandling og oppfølging og sykepleie.

Det er kritisk mangel på personell, særlig sykepleiere, og vi har ledere som skal tilfredsstille faglige krav og forventninger fra medarbeidere, politikere og myndigheter, og behovene til pasienter og pårørende. Det siste oppleves som viktigst, og omfanget av oppgavene som skal løses, samt tidspresset, som mest krevende.

STERKERE LEDERSKAP! Så la oss fortsette i god dugnadsånd med følgende målsettinger: Det må legges til rette for at ledere kan utøve sin lovpålagte plikt for forsvarlige tjenester, faglig utvikling og god kvalitet. Kompetente ledere og tydelige rollemodeller er avgjørende for å rekruttere, beholde og motivere medarbeidere. Ledere i klinisk praksis må ha relevant faglig fordyping og lederutdanning.

Viktige initiativ, som nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og felles utdanning for ledere på «kryss og tvers» av helsetjenesten, må heies frem.

KLINISK KOMPETANSE. Utdanningsprogrammer som gir bred klinisk kompetanse, og spesialistgodkjenning, må videreføres og utvikles. Dette gjelder for flere, men særlig for sykepleiere, som det er kritisk mangel på.

Sykepleiere med avansert klinisk kompetanse kan ha et definert ansvar for koordinering og samarbeid med andre i kommunen, med spesialisthelsetjenesten og fastlegene. De kan ta ansvar for at pasienter og brukere følges opp på en systematisk måte og at uheldig utvikling får adekvat oppfølging. Dette kan omfatte så vel gamle som unge, kronikere med somatiske og psykiatriske helseutfordringer og diagnoser.

FLERFAGLIG SAMSPILL. Modeller for flerfaglig teamarbeid, og pilotprosjekter må utvikles og videreføres. Kompetanse og tydelig ansvarsfordeling er avgjørende.

Oppfølgingsteamene for pasienter som trenger systematisk og tverrfaglig oppfølging hjemme, bygger på en slik filosofi. Det å oppdage utvikling av sykdom, utrede, identifisere behov og iverksette tiltak, er teamenes ansvar. Eller som primærhelseteamene, som ved god arbeidsfordeling mellom fastlege, legesekretær og sykepleier, kan oppnå bedre tilgjengelighet og oppfølging av pasientene i fastlegens praksis.

Så, vi skal gjøre som vi pleier. Vi skal holde ut og holde på, med pandemien og fremtidens helseutfordringer. Det vil gå bra.

Dagens Medisin 08/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen