Hvordan kan hverdagen vende tilbake?

Innlegg: Øyvind Jank, spesialsykepleier og masterstudent i psykisk helse- og rusarbeid ved HVL, ansatt ved avdeling S5, Sandviken Sykehus i Bergen

DE FLESTE mennesker har en hverdag som betyr noe. Det gir mening å fylle dagen med sosiale aktiviteter, jobb og skole. Det er grunnleggende med en viss forutsigbarhet som setter rammer for dagen og uken. Å planlegge og vite hva som skjer litt frem i tid, gir trygghet.

Det er oppbyggende å vite at selv om ting ikke alltid går som en planlegger, vil nye muligheter og løsninger ofte komme. Hverdagen kan være skiftende, men er likevel av stor betydning for at man skal oppleve mening.

Les også: Gjenåpningen av Norge bør bygge på åpenhet

INNVIRKNING. Når hverdagen bremses og nye regler inntrer, kan det kjennes usikkert. Innvirkningene som følge av SARS-CoV-2 har fått på verdenssamfunnet, er tydelige og merkbare. Arbeidsledighet, endrede arbeidssituasjoner – og redusert sosial kontakt som følge av tiltak for å redusere smitte – preger oss. Det er nye regler for sosiale aktiviteter og de fleste må tilpasse seg en situasjon med mange hensyn å ta. Dette griper inn hverdagslivet. Tiltakene er nødvendige for å oppnå økt grad av kontroll over virusspredning og sykdomsutvikling.

Hverdagen går videre selv om den er endret. Refleksjon over hva som betyr noe for hver enkelt, kan få et nytt fokus. Endrede planer for jobb, utsatt ferie og stadig ny informasjon om smittebildet og globale konsekvenser, virker direkte inn på hvordan vi lever.

NYE TENKEMÅTER. Muligheter og valg har tatt nye former. Det er ikke sikkert at kvaliteten på muligheter til å oppleve meningsfulle aktiviteter har gått ned, men vi er utfordret til å tenke annerledes og mer spesifikt på akkurat hva som betyr noe for oss.

Det er viktig at hver enkelt finner sine måter å mestre en uforutsett situasjon på. Den enkeltes helse utgjør en forskjell for den samlede folkehelsen. Alle måter for å takle sosial isolasjon og restriksjoner i samfunnet som gir mening og mestring, vil ha betydning i en større sammenheng. Kan man senke terskelen og tenke nytt om hva som gir mening i hverdagen? Hva kan gi deg følelsen av å være til nytte og å oppleve sammenheng og mestring? Hvordan kan du være til nytte for andre – og samtidig for deg selv?

Les også: Tilhørighet i avstandens tid

BEVISSTHET. Enkle handlinger kan ha stor effekt. I et samfunn der lite tid har fremstått som et symbol på det å være ettertraktet, kan mange lære av overskuddet av tid som nå har oppstått.

Sosiale ulikheter og mønstre i samfunnet er avdekket i kjølvannet av krisen. Bevissthet rundt hva man vektlegger i møter med andre, kan ha stor betydning for den det gjelder. Det kan gi rom for nye løsninger og måter å se situasjoner på som har vært der hele tiden, bare ikke fullt så synlige.

OMTANKE. Å gjøre hverdagen litt enklere for andre, ofte med små grep, kan ha positiv effekt på en selv.

Samfunnets krav til effektivitet og stadige fremskritt vil bli sett i et nytt lys på bakgrunn av det reduserte tempoet som følger med krisen.

Hvordan vi velger å tenke nytt om hva som gir hverdagen mening, er opp til oss.

Ingen oppgitte interessekonflikter