Alt hun ønsker, er en god klem

Innlegg: Målfrid J. Frahm Jensen, fagbokforfatter og tidligere hjelpepleier

MODIG FORTELLER beboer Agnete Nordheim på Nordberghjemmet i Oslo til TV2-nyhetene 24. april at det hun savner, er en god klem.

Jeg blir berørt.

Det er vondt å se eldre som sitter alene og til dels isolert på sykehjem rundt om i landet. Det er hjerteskjærende å høre at alt de ber om, er en klem. Sykehjemmet er deres hjem. Deres siste stoppested før punktum settes. De skal pleies. Smerte skal lindres. De skal ha omsorg. Nå sitter mange ensomme. Uten hudkontakt. Uten berøring.

Dette er skjellsettende for dem, men det berører også pårørende, helsepersonell og andre.

SAVNET – OG LENGSELEN. Nå er det nesten åtte uker siden myndighetene lagde smittevernregler så strenge at selv menneskelig berøring, som en klem, ble forbudt.

Agnete Nordheim har vært i mediene tidligere. I juli 2017 hilste hun på helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og uttalte til avisen Nordre Aker Budstikke: «Det er når du kommer ut i feltet at du ser hvordan det er, og det er viktig», sa hun til Høie, som sitter til bords med henne. Og avisen skriver at beboerne på sykehjemmet stråler under besøket til Høie.

Tre år senere er det annerledes. Nå er alt de ønsker seg, en klem. Å få gi ektefellen gjennom mange år, en klem. Holde hånden hans. Berøring. De kjenner savnet på kroppen, som deg og meg. Lengselen som skriker. Som skaper uro. Savn og søvnløshet.

FORSTÅELSEN? Den 24. april 2020 uttaler avdelingsleder Lisbet Sørgjerd ved Nordberghjemmet til TV2: «De fleste beboerne forstår hvorfor vi gjør det, og at det er for å beskytte dem».

Én ting er å forstå, en annen ting er å tåle. Dessuten har rundt 80 prosent av alle pasienter i sykehjem en eller annen form for kognitiv svikt, så hvordan de fleste kan forstå, er ikke lett å skjønne.

Den 4. mai sa helseminister Bent Høie til Stavanger Aftenblad at besøksforbudet har vært tolket for strengt.

Statsråden burde ha vært tydeligere langt tidligere hvis han virkelig mente at sykehjemmene kunne gjøre unntak, og at ikke veilederen skulle tolkes bokstavelig.

FRIHETSBERØVELSEN. Riktignok er det noe annerledes ved enkelte sykehjem der det ikke er påvist smitte, selv om klemmen uteblir der også. Ring oldemor, sies det. Det lindrer kanskje noe for noen, men det hjelper lite mot kroppens skrik etter fysisk kontakt, nærhet og varme.

Vil vi, i kjølvannet av de tilsynelatende kostnadseffektive smitteverntiltakene, erfare store menneskelige kostnader? Sosial distanse og mangel på hudkontakt kan blant annet bidra til sykelig ensomhet, depresjon, angst og søvnløshet.

«Frihetsberøvelse er det siste man skal ta i bruk i helsetjenesten. Jeg kan ikke se at innlåsing av sykehjemspasient for å hindre smittespredning, har god vitenskapelig dokumentasjon», poengterte forsker og overlege Arne E. Nakling i Stavanger overfor Magasinet i Dagbladet 2. mai.

BERØRINGEN. Hvordan løses bivirkningene av mangel på berøring, ensomhet og periodevis isolasjon? Med medikamenter?

Medikamenter kan aldri, aldri erstatte en klem. Tidligere professor og hudlege Ole Fyrand, sier det slik i boken «Berøring» (2002):

«I møter mellom mennesker spiller små ting ofte den største rollen. Det direkte blikket, den forsiktige klemmen, viskingen inn i øret at vi elsker den andre».

Ingen oppgitte interessekonflikter