Kreftpasienter behøver en bedre lov

Kronikk: Sigrid Bratlie, spesialrådgiver i Kreftforeningen

SIDEN 2015 HAR en håndfull norske barn med blodkreft fått en unik mulighet: Da standardbehandling ikke kunne hjelpe dem, fikk de delta i en klinisk studie med såkalt CAR-T-genterapi. Deres egne immunceller ble genetisk omprogrammert til å drepe kreftceller mer effektivt.

Omtrent to tredeler av disse barna, som egentlig ikke har noe håp, blir kreftfrie.

Behandlingen ble, som den aller første genterapien, godkjent og tatt inn i helsetjenesten i 2018. Dette markerte starten på et paradigmeskifte. Antallet kliniske studier og godkjente behandlinger med genterapi øker nå raskt, både for kreft og andre alvorlige sykdommer.

HEKTES AV? Utviklingen vil skyte ytterligere fart når nye genteknologiske metoder som CRISPR – som lar oss målrettet redigere cellenes DNA – snart for alvor gjør sitt inntog.

I hvert fall vil utviklingen bli slik i andre land. Men Norge risikerer å sakke akterut. Da norske forskningsmiljøer lyktes med å hente CAR-T-studien hit, var det i tøff internasjonal konkurranse. Den har ikke blitt noe mindre siden. Med mindre bioteknologiloven nå endres slik at den kommer i takt med den teknologiske utviklingen og bestemmelsene i EU for øvrig, frykter vi at norske pasienter ikke får tilgang til livsviktig genterapi.

NØDVENDIGE ENDRINGER. Da genterapi var nytt for noen tiår siden, var det fornuftig å ha et restriktivt regelverk. Nå er tiden overmoden for modernisering. Vi i Kreftforeningen foreslår helt konkret at:

• Behandlinger som ikke regnes som genterapi i EU, bør heller ikke regnes som genterapi etter bioteknologiloven i Norge. Dette gjelder for eksempel en del kreftvaksiner. Definisjonen må derfor endres.
• Den særnorske ordningen for godkjenning av genterapi etter bioteknologiloven bør fjernes. Den er utelukkende et fordyrende byråkratisk hinder og fører til at tilgangen på behandling forsinkes.

Disse harmonisereringene er viktige for at Norge skal være et attraktivt land for kliniske studier på genterapi, og for at lovende medisinske behandlinger skal komme norske pasienter til gode.

SNEVER LOVTOLKNING. Et annet område vi ønsker å belyse, er bruk av genredigering i forskning på befruktede egg. Dette vil gi forskere meget verdifull kunnskap om kreft. For eksempel kan de sette inn «genetiske merkelapper» i DNA-et og følge cellenes utvikling fra stamcelle til kreftcelle. Eller de kan undersøke hvordan bruk av legemidler, som antidepressiva under svangerskapet, kan påvirke gener under embryoutviklingen, slik forskere på Rikshospitalet ønsker å gjøre for å finne ut om legemidlene er trygge.

Dessverre er slik forskning i dag ikke tillatt, fordi det er forbudt å lage endringer som går i arv. At dette forbudet også gjelder forskning som ikke har til hensikt å starte en graviditet, skyldes en snever lovtolkning. Slik skiller vi oss fra for eksempel Sverige, som har samme lovtekst, men som tillater genetiske endringer i befruktede egg i forskning fordi de ikke kan brukes til å starte en graviditet.

I Norge er forbudet mot at genetiske endringer skal gå i arv, ivaretatt i andre paragrafer. Kreftforeningen mener derfor at forskning med genredigerte overtallige befruktede egg bør tillates.

HÅP OM FLERTALL. Når bioteknologiloven behandles i Stortinget 26. mai, sørger et flertall bestående av Frp, Ap og SV for flere andre viktige lovendringer som kommer kreftpasienter til gode. Blant annet vil bærere av arvelig bryst- og eggstokkreft endelig få tilbud om genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmoren – en metode som sikrer at ikke barna arver genfeilen. Hittil har de blitt nektet såkalt preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Begrunnelsen har vært at det finnes forebyggende behandling, nemlig at eventuelle døtre fjerner bryst og eggstokker i voksen alder.

Trolig blir det også tillatt for kvinner å lagre egg dersom kreft eller andre medisinske tilstander tvinger dem til å fjerne livmoren. Da kan de kanskje i fremtiden bære frem barn unnfanget med egne egg, for eksempel ved hjelp av livmortransplantasjon. Dette er saker Kreftforeningen har løftet, og som vi er svært glade for at flertallet går inn for.

Vi håper at flertallet i Stortinget også er enig i våre anbefalinger om genterapi og forskning på befruktede egg når endelig vedtak om bioteknologiloven skal fattes. Det vil være til det beste for kreftforskning og -behandling, for pasienter og pårørende.

Ingen oppgitte interessekonflikter