OVER 1000 STUDIER: Gruppen ved Folkehelseinstituttet som utvikler den interaktive databasen har vurdert over 10.000 studier og inkludert 1.321 studier i oversikten til nå. – Vi prioriterer å ta med studier som viser en form for primærdata eller modell-data, og studier med systematiske gjennomganger av tilgjengelige studier, sier forsker Ashley Muller.

Foto: Folkehelseinstituttet/skjermbilde

Stor interesse for norsk Covid-19-database

Det interaktive kartet til Folkehelseinstituttet over Covid-19-forskning er sett over 10.000 ganger på under én måned, og har brukere fra over 80 land.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Folkehelseinstituttet (FHI) sin interaktive oversikt over tilgjengelig forskning på Covid-19 i verden ble lansert i starten av april, som tidligere omtalt av Dagens Medisin.

Så langt har hjemmesiden fått over 10.000 unike sidevisninger. I forrige uke var det totalt 2.900 brukere, halvparten norske og de resterende fra 82 ulike land. Flertallet av de utenlandske brukerne fra Tyskland, med Canada og USA på andre og tredjeplass. I snitt varer hver visning av hjemmesiden i 2 minutter.

– Jeg synes det er fint å se at kartet brukes. Det at vi har så mange besøkende viser at det er et behov for en slik oversikt og at kartet sannsynligvis er et nyttig verktøy for å ta avgjørelser, både for klinikere og beslutningstakere, sier forsker Ashley Muller ved Folkehelseinstituttet.

Over 1.000 studier inkludert

Over 10.000 studier er vurdert og 1.321 studier er tatt med i oversikten til nå.

– Vi prioriterer å ta med studier som viser en form for primærdata eller modell-data, og studier med systematiske gjennomganger av tilgjengelige studier. Studier som ikke inneholder primærdata, slik som editorials, kommentarartikler og usystematiske oversiktsartikler blir ikke prioritert, sier Muller.

Det pågår for øyeblikket mye forskning på Covid-19 og forskningen på feltet utvikles i rask fart – det vises igjen i innholdet i databasen.

– Observasjonsstudier og ikke-randomiserte studier uten kontrollgrupper utgjør flertallet av studiene i databasen så langt, sier Muller.

– Vi har sett en kraftig økning I tilgjengelige systematiske oversiktsartikler. Vi ser også at studiene blir større – case-studier med ti eller færre pasienter er sjeldnere enn tidligere. Det kommer også flere randomiserte utprøvinger av medikamenter og terapier. Det er fortsatt få kvalitative studier, men dette kommer nok etter hvert.

Fremhever sårbare grupper

Flertallet av studier faller inn i kategoriene etiologi og diagnose, og prognose. Over tid har bildet endret seg, blant annet i retning studier av enkeltgrupper.

– Flertallet av studiene ser på «alle» og ikke utvalgte grupper, men nå ser vi at det kommer flere studier som fokuserer på barn og helsepersonell, sier Muller.

Muller oppgir at FHI har vært spesielt opptatt av å løfte frem sårbare grupper. Hun trekker blant annet frem studier av flyktninger i flyktningleire i Hellas, fanger som er frigitt fra amerikanske fengsler og innbyggere i lavinntektsland.

– Vi vet at pandemien ikke påvirker alle likt. Vi har inkludert disse gruppene i oversikten vår i håp om at beslutningstakere skal kunne bruke oversiktene til å få oversikt over kunnskapen om hvordan de kan beskytte og behandle disse gruppene.

Databasen inkluderer alle systematiske forskningsoppsummeringer, studier med kontrollerte kontrollgrupper og metoderapporter som er publisert før 24. april. For andre studiedesign inkluderer databasen studier publisert før 8. april.

– Planen var å oppdatere kartet hver uke, men det kan nok bli annenhver uke etter hvert. Vi ser også for oss å etter hvert få på plass kvalitetsvurderinger av studiene også for å bistå leserne med tolkningen av studiene.

Powered by Labrador CMS