Nordlandssykehuset forbereder seg på «en ny normalsituasjon»

Styret i Nordlandssykehuset fikk en orientering om koronasituasjonen mandag. Administrerende direktør Paul Martin Strand uttalte at man nå forbereder seg på «en ny normalsituasjon», og redegjorde for hva dette vil bety over lang tid.

Nordlandssykehuset har gjort en gjennomsnittsberegning ut ifra Folkehelseinstituttets trinn 2- estimat for pandemiutbruddet.

Permanent behov
Beregningen er gjort ut ifra et 12 måneders perspektiv og dersom det slår til, vil Nordlandssykehuset har behov for 13 intensivsenger pluss 18 senger i sengepost/mottak til Covid-19-pasienter. Man regner med ti pleiere per intensivseng og det er i denne beregningen inkludert sykefravær og 24/7-drift.

Det vil være behov for totalt 200 sykepleiere, hvorav 130 på intensivposten og 70 på sengepostene. 

– Vi må innstille oss på et permanent behov for 200 pleiere dedikert pandemipasienter, ut over den driften vi ellers har, sa sykehusdirektør Paul Martin Strand. 

Til vanlig har Nordlandssykehuset 1200 pleiere og 1000 av disse er sykepleiere.

– Vi har stilt spørsmål til Helse Nord om det foreligger en felles policy i regionen for hvordan dette skal løses, når 20 prosent av ressursene må dedikeres pandemi. Må vi rekruttere inn eksta, eller må vi ta ned andre deler av tilbudet? Og hva vi det si for rettighetspasientene? Spurte Strand seg i styremøtet.

Og la til at han ikke har fått noen klare svar på dette ennå.

Sprengt kapasitet
Dersom trinn 3 og 4 av pandemitoppene slår til, vil dette sprenge helseforetakenes kapasitet. Ingen av HF-ene i Helse Nord har per nå klart å finne løsningen for beredskapen dersom FHIs mest dystre scenario slår til.

Da må Nordlandssykehuset stå med 33 intensivsenger og 93 senger for smittede.

– For Nordlandssykehuset betinger en slik pandemitopp en sykepleierstyrke på 530. Vi har 50 av dem i faste stillinger på intensiven i dag. 

Mye usikkerhet
FHIs oppdaterte analyser for forventet sykdomsutvikling, inkludert deres iboende usikkerhet, brukes for å gjøre vurderinger av epidemiutviklingen framover. FHI benytter en matematisk modell som simulerer spredningen av Covid-19 i Norge over tid og sted. Modellen tar hensyn til befolkningsstrukturen i hver kommune og informasjon om bevegelser mellom kommunene.

Tidspunktet og høyden på pandemitoppen bestemmes av reproduksjonstallet. Reproduksjonstallet er per 21.4 er på 0.66. Dersom reproduksjonstallet øker til 1.15, vil pandemitoppen komme rundt juletider.

Øker tallet til 1,3, kommer toppen i oktober. Ved en økning til 1,5, møter vi pandemitoppen i september, med 2800 pasienter med behov for respirator. Dette er dobbelt så mange som det høyeste scenariet fra norske myndigheter.

– Vi lever i en usikker verden, men vi mener vi har gode prosesser internt og det er mye kvalitet i det forberedende arbeidet vi har gjort, sa Strand til styret.

Ikke aktuelt med grønn beredskap
Flere sykehus har den siste tiden senket beredskapsnivået fra gul til grønn. Det er per nå ikke aktuelt for Nordlandssykehuset.

– Det handler om en vurdering av hvor vi er i forberedelsene og i dag hadde det blitt feil av med å vurdere grønn beredskap. Deler av vårt lager av smittevernmateriell vil bare vare i to uker. Og deler av beholdningen vil ved det mildeste scenariet vare i ei uke. Vi må være i gul beredskap til vi har en buffer når det gjelder smittevernmateriell.

– Vi jobber med å bygge opp kapasitetene for å møte situasjonen. Men jeg føler meg ikke komfortabel med å signalisere til verden at vi er klar til å møte dette gjennom å senke beredskapsnivået til grønn.

40 mill. i underskudd
Når det gjelder kostnader, viser virksomhetsrapporten for mars et underskudd på 40 millioner kroner for Nordlandssykehuset.

– Halvparten av dette er på inntektssida, grunnet at lavere aktivitet for å ivareta smittevern har betydd færre pasienter.

Samtidig brukes det store summer på å anskaffe arbeidskraft for å opprettholde aktiviteten og gjennomføre nødvendig opplæring.

– Dette sprenger rammer for lønnsbudsjettet, erkjente direktøren.

Aktiviteten i sykehusene regnes i poeng for diagnoserelaterte grupper (DRG).
Som Dagens Medisin skriver, har landets sykehus hatt et såkalt inntektsbortfall (reduserte DRG-poeng) på over 760 millioner kroner i mars, sammenlignet med mars i fjor.