Trygg på at kreftpasientene er blitt ivaretatt

Anbefalingene i Danmark rådet kreftlegene til å utsette behandlinger, kontroller og utredninger for de kreftpasientene som skulle ha behandling – som kunne utsettes uten at det ville ha effekt på kreftsykdommen deres.
Tiltak også i Norge
Ifølge leder Daniel Heinrich i Norsk onkologisk forening er det ikke utarbeidet tilsvarende detaljerte anbefalinger i Norge.

– Vi har overordnede retningslinjer for prioritering fra Helsedirektoratet, som også omfatter kreft, men de er rimelig uspesifikke hva kreftområdet angår. Fra Legeforeningen har det kommet et mer omfattende dokument der også vi har gitt våre anbefalinger, sier han. 

– Det er imidlertid ikke på samme detaljnivå som det danskene har gjort. På nasjonalt nivå vil nok ikke vi komme med dette. Slik detaljstyring er oppgaven til hver og en avdelingsleder, som lokalt må bestemme.

– Men vi har sendt ut anbefalingene fra Legeforeningen og Helsedirektoratet til onkologene, sammen med en sammenfatning av tiltakene kreftavdelingene opplyser at de har gjort eller planlegger. Disse ble laget på bakgrunn av en uformell innsamling av tiltak fra norske kreftavdelinger for om lag tre uker siden.

– Til syvende og sist er mange av de danske anbefalingene de samme som man har kommet frem til ved de ulike kreftavdelingene i Norge.

Ulike avdelinger
Heinrich viser til at det naturlig nok er forskjell på en avdeling som håndterer mellom seks og ti pasienter hver uke, og på en avdeling som har 60 til hundre kreftpasienter hver uke.

– Tiltakene dreier seg om ulike reduksjoner i behandlingsopplegget, og om hva som skal til for å overholde smitteverntiltak. Og vi stiller oss - ikke minst - ett hundre prosent bak det helsemyndighetene har sagt – at vi ikke skal rikke oss bort fra de generelle prioriteringsanbefalingene, sier han.

I en pandemisituasjon er det økt risiko ved cellegiftbehandling. Cellegiften ødelegger immunforsvaret og pasienten får lettere infeksjon og også Covid-19-sykdom.

– Men i tillegg kan det altså skje at pasienter som får cellegift i dag, om 14 dager kommer inn med en komplikasjon etter behandlingen – som ikke nødvendigvis er korona. Om det da er fullt på sykehuset, vil vi få et prioriteringsproblem: Hvem legger vi på intensiven? Er det kreftpasienten med komplikasjoner etter cellegift, eller er det koronapasienten? reflekterer Heinrich.

– Vi håper at dette ikke skjer. Ting ser mye bedre ut nå. Det er snakk om prinsipielle overveielser. Vi har hatt flere pasienter som skulle ha hatt cellegift nå, men som kan vente i tre måneder. De som må ha det i dag, har fått behandling, sier han.
– Et annet eksempel er der hvor prostatakreftpasienter har kunnet velge mellom strålebehandling og kirurgi. Her er det slik at om den ene behandlingen krever mer intensivbehandling, er det fornuftig å velge den andre.

– Jeg vil påstå at ingen behandlinger som er anbefalt utsatt, eller i praksis har blitt utsatt, har hatt innflytelse på pasienters prognose per dags dato.
Heinrich legger også til at legene har personlige samtaler med hver pasient om endringer i behandlingen.