FÆRRE SØKER HJELP I KORONATIDEN: Kommuneoverlege Sverre Håkon Evju, her på den nyetablerte luftveislegevakta i Narvik, har de siste dagene hatt legevakt. Han registrerer færre pasienter og er redd de svakeste gruppene rammes.
Foto: PrivatBekymret for at koronafrykten tar flere liv enn Covid-19
Også kommuneoverlege i Narvik, Sverre Håkon Evju, registrerer at pasienter ikke kommer til lege og legevakt når det er nødvendig.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
– «Medieviruset», inkludert sosiale medier, kan bidra til dette, mener Evju.
Både sykehus og leger har under koronakrisen uttrykt bekymring for at pasienter ikke søker medisinsk hjelp når de trenger det.
Nylig gikk OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ut og viste til at Nevroklinikken i har hatt en merkbar nedgang i pasienter med hjerneslag som kontakter sykehuset. Dette på tross av at hjerneslag ikke er sesongbetont.
Kommuneoverlege Evju, som har hatt legevakt de siste dagene, understreker denne uken i et intervju med Fremover, at de er redd pasientene unnlater å søke hjelp fordi de er redde for å være til bry, redde for å bli avvist eller at de frykter smitte.
Særlig har nyheten om at 40 ansatte ved sykehuset i Narvik er i karantene vekket bekymring hos befolkningen, og Evju vil gjerne understreke at folk vil få den hjelpen de trenger.
Han sier at vesentlig færre enn normalt har denne måneden tatt kontakt med legevakten.
Til Dagens Medisin sier Evju at han er redd for at frykten for korona vil ta flere liv enn sykdommen, og han er redd at «medieviruset» og sosiale medier skal skremme befolkningen mer enn nødvendig.
– I disse tider har media et viktig ansvar med å være reflekterte, og særskilt sosiale medier, sier han.
– I hvilken grad mener du at helsemyndighetene kunne kommunisert ut bedre til befolkningen at nødvendig helsehjelp vil bli gitt?
– Helsemyndighetene skal ha ros for måten de har håndtert situasjonen på, og hvordan de har kommunisert. Det er en naturlig følge at det blir engstelse i slike tider, og det er spesielt viktig at vi spiller hverandre gode.
– Viktigheten av god og saklig informasjon, med åpenhet og ærlighet kan ikke understrekes nok. De har vært dyktige. Så er det også en oppgave å ikke øke smitteangsten, men å trygge befolkningen, og tydelig formidle at det er trygt å ta kontakt med helsevesenet når det er behov for det.
– Det er viktig at dette og kommer tydelig frem. Vi skal ha en kontinuerlig bevissthet på smittesituasjonen, men den må ikke fortrenge andre alvorlige sykdomstilfeller. Dette gjelder både akutte hendelser og kroniske forløp, også de med psykisk sykdom og rusrelaterte plager.
– Det er de mest sårbare gruppene som rammes hardest også i denne sammenhengen, sier Evju.
