Koronakrisen forsterker klasseskillet i New York

ANALYSE: Per-Henrik Randsborg, lege og forsker ved Hospital for Special Surgery i New York

DE SOSIALE FORSKJELLENE blir større. CNNs nyhetsanker Chris Cuomo, broren til New Yorks guvernør Andrew Cuomo, fikk påvist Covid-19 denne uken, og han sender nå fra kjelleren sin på Manhattan. Han understreker at viruset ikke bryr seg om hudfarge, religion eller hvor du bor; en rekke samfunnstopper er smittet.

Men er viruset virkelig så egalitært?

RISIKO – OG RESSURSER. Lav sosioøkonomisk status gir høyere risiko for kroniske sykdommer som diabetes og kardiovaskulær sykdom. Kina har anslått at disse risikofaktorene gir opptil ti ganger høyere dødelighet ved Covid-19.

Ser man nærmere på hvor i New York smitten rammer, er arbeiderstrøkene i Queens, Brooklyn og the Bronx betydelig hardere rammet enn Manhattan

Da er det greit å være blant de ressurssterke på Manhattan: Vi har god plass, og kort vei til Central Park. Vi har fast inntekt og råd til at verdenen skrus av noen uker.

GAPET ØKER. I New York City bor det 8,5 millioner mennesker, over dobbelt så mange som i USAs nest største by, Los Angeles. Brooklyn ville ha vært USAs fjerde største by. Queens også, for den saks skyld. Det er vanskelig å isolere seg i en ettromsleilighet i Queens med fire andre. Rundt 40 prosent av amerikanere vil ikke klare å betale en ekstrautgift på 400 dollar, ifølge sentralbanken i USA.

En firedel av amerikanere har ikke råd til medisinsk behandling, 17 prosent klarer ikke å betale regningene sine. Til tross for rekordlav arbeidsledighet før koronakrisen, øker gapet mellom rike og fattige i USA.

FOR DYRT Å BLI SYK. Ikke alle har råd til å holde seg hjemme fra jobb. Selv om testing for Covid-19 i prinsippet er gratis, er behandlingen kostbar. Nylig anslo Peterson-Kaiser Family Foundation at en sykehusinnleggelse for Covid-19 kan koste over 20.000 dollar.

Pasienter med helseforsikring må regne med en egenandel på over 1000 dollar. De syv prosentene av newyorkere som ikke har helseforsikring, må betale hele regningen selv. Sykehusregninger er den vanligste årsaken til konkurser i USA, og rammer over en halv million familier hvert år.

Frykten for store sykehusregninger og behovet for inntekt gjør at de mange går på jobb selv om de er syke, og unngår å søke helsehjelp. I tillegg til å øke spredningen av viruset, fører dette til en forsterkning av klasseskillet.

MISTET JOBBEN OVER NATTEN. New York har stengt alle ikke-essensielle bedrifter. Byens servitører, frisører, kokker og butikkarbeidere er uten arbeid. Uten faste kontrakter eller fagforeninger i ryggen står hundretusener av newyorkere uten inntekt. Restaurantbransjen anslår at over 320.000 ansatte i byen er rammet.

All underholdning er stengt: Madison Square Garden og Carnegie Hall har slukket lyset, teppet har gått ned på Broadway. Musikere, skuespillere, dørvakter, billettselgere og scenearbeidere er jobbløse. Men husleien må betales. Innen 1. juli må huseierne betale eiendomsskatt, som utgjør over 40 prosent av New Yorks inntekt – og byen har ikke råd til å redusere skatten midt i krisen.

For å hindre at folk mister hjemmene sine, har guvernøren nektet huseiere å kaste ut leieboere på grunn av manglende husleie før 20. juni. Men huseierne forventer at leien etterbetales når krisen er over. Det vil være umulig for veldig mange.

DE «USYNLIGE». Det er 80.000 hjemløse i New York. De er på subwayen, utenfor matbutikken, i parken. De er «usynlige» og har få rettigheter. De er uten mulighet til å skjerme seg hjemme, og de har liten eller ingen tilgang til helsetjenester.

For å bekjempe pandemier, må man redusere antallet mennesker som lever i kummerlige forhold uten mulighet for basal hygiene. Guvernørens lovnad til leietakerne vil nok hindre at antallet hjemløse i New York øker de neste ukene, men hva som skjer etter 20. juni, vet ingen.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter. Han har for tiden permisjon fra stillingen som overlege ved ortopedisk avdeling på Akershus universitetssykehus HF