Mer folkebevegelse!
Ikke-smittsomme sykdommer er på topplisten over dødsårsaker i den vestlige verdenen. Ved å bevege oss mer, kan vi redusere risikoen for å bli rammet, men samfunnets rammer stopper oss.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Henrik Berger Leirtun, mastergradsstudent i helsepsykologi, Universitetet i Surrey, England
KARDIOVASKULÆRE sykdommer tar flest liv i den vestlige verdenen, ifølge WHO. Takket være medisinske fremskritt dør vi i liten grad av akutte tilstander. Generelt er det sykdommer som kreft, diabetes, hjerteinfarkt og slag, som er trusselen.
En felles komponent til alle ovenfornevnte sykdommene er livsstil og atferdsmønster. Atferd bestemmes av mange ting, men i psykologien er det bred enighet om at miljøet rundt en person er avgjørende for om en atferd forsterkes eller opphører. Samfunnet vi lever i, har dermed stor betydning for hvordan vi mennesker ter oss.
PASSIVITET. Stillesittende livsstil er en felles årsak for mange av de øvrig nevnte ikke-smittsomme sykdommene. Fra grunnskolen av blir det normalisert at store deler av dagen skal brukes sittende. Da skal vi lære, og når vi blir eldre, skal vi jobbe og produsere.
Det er lite, eller ikke i det hele tatt, lagt til rette for bevegelse av kroppen i løpet av en skole- eller arbeidsdag. Myndighetene anbefaler 30 minutter hver dag med fysisk aktivitet. Det er en god start om man får det til. Bruker man derimot de resterende 23,5 timene av døgnet foran en tv- eller pc-skjerm, gir det dessverre liten effekt.
Det må legges til rette for en mer generell bevegelse i befolkningen
ALT MONNER! Det må legges til rette for en mer generell bevegelse i befolkningen. Med begrepet «generell bevegelse» mener jeg alt av aktivitet, til og med strikking, vil gi en helsegevinst fremfor å sitte passivt foran tv-en. Jeg håper å virke mindre skremmende enn overengasjerte livsstil-bloggere som skryter av hvordan de fikk sommerkroppen på tolv uker.
Vi må jobbe stegvis med varige livsstilsendringer som gir glede og dermed opprettholdes, ikke strenge dietter og treningsregimer vi orker noen uker av gangen. Det er ikke slik vi skaper god folkehelse.
ANSVARET. Målet må endres: Fra at man skal ha én kul sommer på stranda med venner når man er 23, til at alle somrene herfra og ut skal være så gode som mulig. For å få til dette, må samfunnet legge til rette for at vi kan bevege oss i hverdagen. Hvis samfunnet skal endre seg, må vi gå sammen og kreve den endringen.
Før man skylder alt av våre fremtidige helseplager på storsamfunnet, må én ting huskes. Vi er alle en del av samfunnet, og dermed også en del av problemet. Ta egen helse på alvor, søk hjelp om du trenger det, og bruk den hjelpen som tilbys! Alt som kreves for å starte et ras, er at en stein begynner å rulle: La oss alle være en slik stein.
Dagens Medisin 06/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
