Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Brukerstyrt løsning for global helseovervåking?

I et medisinsk- og samfunnsvitenskapelig perspektiv er det et udekket behov for en global brukerstyrt løsning for å overvåke helsen til verdens befolkning.

Publisert: 2020-04-01 — 15.49

Ragnhild Bassøe Gundersen

Kronikk: Ragnhild Bassøe Gundersen, daglig leder, medeier og utvikler i EkviMed AS, Asker

HELE VERDEN er sterkt preget av en pandemi. En viktig årsak til at SARS-CoV-2 fikk spre seg, var at de som varslet om viruset, fikk munnkurv, ble fengslet og/eller hardt irettesatt. Dermed gikk det cirka to måneder før man satte i gang større tiltak for å stanse spredningen. Da var skaden allerede skjedd.

I et medisinsk- og samfunnsvitenskapelig perspektiv er det et udekket behov for en global brukerstyrt løsning for å overvåke helsen til verdens befolkning. Vi trenger at brukere melder inn symptomer og tegn når de ikke føler seg frisk, uten at dataene nødvendigvis behøver å peke tilbake på en spesifikk person.

TIDLIG INN. På samme tid er det av avgjørende betydning at symptomene og tegnene knyttes opp mot et geografisk sted, som for eksempel en by eller en bydel. Når samme mulige diagnose blir registrert av et visst antall personer innenfor et geografisk område, kan man raskt oppdage mulige clusters og varsellampene kan begynne å lyse.

Ved tidlig varsel om en begynnende epidemi vil man få mulighet til å slå ned epidemien – eller i hvert fall minimere skadene. Det vil være både i den enkelte pasients, lokalsamfunnets, det enkelte lands og ikke minst verdenssamfunnets interesse.

Vi trenger at brukere melder inn symptomer og tegn når de ikke føler seg frisk, uten at dataene nødvendigvis behøver å peke tilbake på en spesifikk person

DIGITAL HELSE? Høsten 2019 dreide en stor del av Dagens Medisin sine artikler, kronikker og debattinnlegg seg om Akson; en felles journal- og samhandlingsløsning for hele Kommune-Norge. Siden februar har det blitt skrevet mest om Covid-19, og det er helt naturlig.

Selv om vi er inne i en alvorlig krise, er det avgjørende å fortsette utviklingen og diskusjonen om tema og løsninger som helt klart vil få stor betydning for samfunnet generelt og helsesektoren, inkludert pasientene, spesielt.

Det er mange argumenter mot å utvikle en ny stor løsning som Akson. I en tidligere artikkel skrev jeg blant annet om nødvendigheten av en individsentrert utvikling av helseløsninger. Imidlertid mener jeg at det er mulig å utvikle en felles løsning som kan brukes av enkeltindivider, sykehus, fastleger, spesialister, kiropraktorer, fysioterapeuter, sykehjem, hjemmesykepleie osv. Poenget er at den må utvikles slik at den støtter den enkelte profesjons og pasientenes behov.

EN GLOBAL LØSNING? Helsepersonell behøver data om pasienten som gjør dem i stand til å diagnostisere, behandle samt følge opp behandlingen. For at pasientene skal ta mer kontroll over egen helse, behøver de en samlet og forståelig oversikt over hele sin helsehistorie.

Hvis vi skal gå i gang med et utviklingsprosjekt der målet er Én innbygger – én journal, som er et stort og kostbart prosjekt, kan det være formålstjenlig å tenke en løsning som kan favne globalt. Ta i bruk den kompetansen, kunnskapen og erfaringen som både det private og offentlige Norge besitter – og sammen kunne utvikle en løsning som besvarer helsepersonellets og pasientenes behov, uavhengig av helseforetak og landegrenser.

Det er klart at det er skjær i sjøen. Integrasjon mot eksisterende løsninger og overføring av data er et slikt skjær. Den utfordringen vil være der uavhengig av hvilken utviklingsvei man skulle velge, og den utfordringen må derfor løses på en eller annen måte.

GJENBRUK AV DATA. Skulle vi velge en global løsning, kan det igjen være lurt å tenke bredt. Her er gjenbruk av data et viktig poeng. Herunder følger også et krav om innhenting av pasientens informerte samtykke til behandling av pasientens data.

En diagnosemotor kan fungere som et beslutningsstøtteverktøy både for lekperson og helsepersonell. Dataene som brukeren – pasient eller helsepersonell – registrerer i diagnosemotoren, kan automatisk gjøres tilgjengelig i en problemorientert pasientjournal. Brukeren, herunder pasienten, bør også kunne velge at data fra ulike helseapper – eksempelvis data fra smartklokker – blir tilgjengeliggjort i journalen. Diagnosemotoren kan dessuten også brukes som støtteverktøy i helse- og medisinskfaglige studier.

VIKTIG FOR FORSKNINGEN. Anonymiserte data, som symptomer og tegn med tilhørende mulig diagnose, samt geografisk sted, kan overføres til en epidemiologisk- og forskningsdatabase. Databasen kan blant annet bidra til videre forskning innen medisin.

En brukerstyrt løsning som mater en epidemiologisk- og forskningsdatabase med anonyme data som symptomer, tegn og geografisk sted, kan muligens også være med å hindre utviklingen av epidemier. Dette vil igjen kjøpe forskere tid til å utvikle medisiner og vaksiner mot nye sykdommer før de i det hele tatt får særlig utbredelse.

Interessekonflikt/disclaimer: Selskapet EkviMed arbeider for å gjøre klinisk beslutningsstøtte tilgjengelig for alle. Artikkelforfatteren, som er tverrfaglig utdannet innenfor forvaltningsinformatikk (jus, informatikk og samfunnsvitenskap), undersøkte i sitt hovedfagsarbeid hvordan ulike pasientjournaler påvirket pasienter og pårørendes rett til innsyn og informasjon.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!