Bygges nye sykehus etter riktig modell?

Valg av sykehusmodeller bør baseres på studier om hvordan man jobber og hva som gir godt arbeidsmiljø. Skal vi bevare en god offentlig helsetjeneste, er vi avhengig av at sykehusene bygges store nok.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Anne-Karin Rime

JOBB-KOMMENTAREN: Anne-Karin Rime, anestesilege og leder av Overlegeforeningen (OF)

DE SISTE TIÅRENE har vi bygd flere nye sykehus – og vi skal bygge flere i årene som kommer. Kostnadene for et nytt sykehusbygg ligger på litt over ett års driftsbudsjett, og de skal vare i minst 40 år. Det vil si at det er svært lønnsomt å bygge slik at det er billig å drifte – og veldig dyrt å bygge så billig at det blir dyrt å drifte. Gjør vi dette med dagens modell?

Økonomien er innrettet slik at sykehusene selv finansierer investering av nybygg med overskudd fra egen drift. Den direkte koblingen mellom drift og investering legger et utilbørlig press på sykehusøkonomien. Økonomiske utfordringer med negative driftsresultat gjør at helseforetakene ikke makter å skaffe tilstrekkelige investeringsmidler.

LEGER FORTVILER. Jeg har akkurat vært i Hammerfest, som i juni skal sette spaden i jorden for sitt nye sykehus. Der møtte jeg overleger som var fortvilt over det de mener blir et sykehus som ikke vil ha tilstrekkelig areal til den aktiviteten det skal romme. Det hjelper ikke å være dagkirurgisk pasient når du har lang reisevei og Widerøe mener du er for redusert til å være med siste fly hjem.

Det hjelper ikke å være dagkirurgisk pasient når du har lang reisevei og Widerøe mener du er for redusert til å være med siste fly hjem

Vestre Viken er også godt i gang med planleggingen av sitt nye sykehus. Allerede nå er det store utfordringer i forhold til areal og hva det nye sykehuset skal romme av ulike funksjoner. Det kuttes her og det kuttes der uten at konsekvensene av arealreduksjonen blir utredet.

Evalueringen av Sykehuset Østfold Kalnes skal publiseres i disse dager og vi vet allerede nå at sykehuset er bygd for lite. Det var planlagt med 90 prosents belegg og ti timers poliklinikk. Helse Sør-Øst har, før evalueringen foreligger, endret forutsetningene for nye bygg til 85 prosents belegg og åtte timers poliklinikk – og det er denne malen de andre regionene nå også bruker. Det hadde vært rimelig at man nå burde bevilge mer penger slik at sykehuset på Kalnes kan utvides og få de samme forutsetningene med hensyn til areal som andre nye sykehus. Dette skjer imidlertid ikke.

BYGG IKKE FOR LITE! Den viktigste forutsetningen for god effektivitet i sykehus er at det blir lagt til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte, som skal behandle og diagnostisere pasienter. God arbeidsflyt og gode tilpassingsmuligheter i tilstrekkelige areal er viktige. Dette gjelder i alle deler av pasientbehandlingen. Det vil oppstå endringsbehov, både knyttet til at bygget tas i bruk og som en følge av endret demografi hos pasientene og nye behandlingsmetoder.

Et nytt sykehus skal vare i om lag 40 år, og selv om det senere både kan utbygges og ombygges, bør løsningen når bygningen står ferdig, inneha tilstrekkelig fleksibilitet og kapasitet til å vare i minst to tiår uten at større byggetiltak må gjøres. Det går seg ikke til underveis. Prosjekter som ikke har tilstrekkelig økonomisk bæreevne til å dimensjonere med tilstrekkelig kapasitet, bør utsettes til de økonomiske forutsetningene er tilstrekkelig bedret.

FLEKSIBILITET – OG TEKNOLOGI. Behov og driftsmodeller i sykehus endres raskt, og det er umulig å forutsi med sikkerhet hvilken løsning som er mest egnet mange år frem i tid. Dette bør reflekteres i utforming av bygg og øvrige løsninger. Den viktigste kvaliteten ved et nytt sykehusbygg er at den valgte løsningen legger til rette for moderne pasientbehandling og endringer, innen bygget, og ved senere utvidelser.

Teknologiske løsninger som skal tas i bruk i nye sykehus, bør være gjennomprøvd. Det må foretas avveiinger mellom effekt og kostnad før anskaffelse, på lik linje med metodikk som anvendes når behandlingsmetoder skal tas i bruk. En rekke løsninger lover mer enn det er grunnlag for, og en rekke løsninger har svak dokumentasjon. Hensynet til sikker og effektiv pasientbehandling må veie tyngst når en skal velge løsning.

Det kan være bra å velge flere romtyper. Ensengsrom foretrekkes av mange pasienter, men kan gi økt arbeidsbyrde og redusert kontroll. For en del pasientgrupper og sykdomstilstander kan tosengsrom være en god, og mer driftseffektiv og sikrere løsning.

KRITISKE INNVENDINGER. Sykehus er særdeles kompliserte virksomheter hvor mange kryssende hensyn må ivaretas ved planlegging av nye bygg. Mange ansatte i sykehus har mye erfaring med ulike løsninger fra eget og andre sykehus og kan bidra med avgjørende kunnskap for at et nytt prosjekt kan bli vellykket. Det må tilrettelegges for god og tidlig involvering, og det bør etableres rutiner som sikrer at kritiske innvendinger underveis i planleggingsfasen kommer frem, og at innvendingene når frem til ansvarlig beslutningstaker.

Styrene i helseforetakene bør være seg bevisst sin kontrollfunksjon i sykehusprosjekter.

ARBEIDSMILJØET. Valg av sykehusmodeller bør baseres på studier om hvordan man jobber og hva som gir godt arbeidsmiljø. Lang avstand mellom arbeidsstasjoner, trange rom med dårlig fleksibilitet samt manglende støtterom, vanskeliggjør god drift og trivsel. Skal vi bevare en god offentlig helsetjeneste, er vi avhengig av at sykehusene bygges store nok. Det må brukes areal til pauserom, kontorplasser og hvilerom for ansatte.

Det kan ikke gjentas for ofte at det er gode, trygge ansatte som er den viktigste ressursen og garantisten for et godt helsevesen. Da må de orke å stå lenge i jobben og ha en arbeidshverdag som fremmer helse og trivsel. Dette er god sykehusøkonomi, god samfunnsøkonomi – og god pasientsikkerhet.

Dagens Medisin 05/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS