– Fastlønnsavtaler tvinger seg frem

– Vedtaket på Sortland viser at det nå tvinger seg frem at kommunen er nødt til å tilby legene enklere driftsformer, mener Nordland legeforenings Bernard Holthe.

Nylig ba et flertall i kommunestyret i Sortland i Vesterålen kommunedirektøren utrede fastlønn til de legene i Sortland som ønsker det. Og i Vågan kommune i Lofoten blir nå alle fastlegene fastlønnet.

– Vi ser at det i flere kommuner nå er nødvendig å bruke fastlønn som virkemiddel for å få unge leger til å søke. Også når det gjelder de stillingene som er utlyst gjennom ALIS Nord, er det en overvekt av fastlønn-avtaler som inngås, sier Holthe, som er fastlege i Narvik.

– Men det viser seg jo at det kan være nødvendig å benytte ulike løsninger som innebærer at kommunene må gå inn å støtte driften, for eksempel gjennom såkalte 8–2-avtaler, eller nullavtaler. I slike avtaler forhandler man om hvor mye legen skal betale for å ha tilgjengelig personale og lokale.

– Om næringsdrift er fornuftig eller ikke – observerer vi at eksempelet fra Sortland illustrerer en problemstilling som fastlegene og kommunene står overfor: Nemlig at man må gå inn med kommunal subsidiering for å få legene til å komme. Og det skjer i stadig økende grad.

– I Narvik har vi næringsdrift som hovedregel, og ett legekontor som er kommunalt drevet. Det har vært sammenslåing av de gamle kommunene Ballangen og Tysfjord som har hatt fastlønnsavtaler. Det har vært nødvendig å ha fastlønnede avtaler i disse tilfellene.

– Når det gjelder forslaget på Sortland, vil jeg bemerke at dette har vært nødvendig for mange kommuner. Vi må lage slike ordninger for at de yngre skal få sikkerheten som de ønsker seg. Han mener at 8–2-avtalene kan være et alternativ.

– Kan dette bidra til å få flere unge leger i distrikt?

– Dette er vanskeligere å få til enn med en ren fastlønnet stilling, men det er absolutt et alternativ.

Holthe understreker at han mener det er avgjørende at fastlegeordningen styrkes, og at han anser dette som et ansvar for staten og ikke for kommunene.

– Kommunene klarer ikke dette alene, og jeg tror heller ikke at kommunene har forstått hva dette koster. Jeg håper handlingsplanen for fastlegeordningen vil komme med et styrket per capita-tilskudd og at man gjør noe for å stimulere til kortere lister – og styrker fastlegeordningen med bedre økonomi.

«Brytningstid»

 Leder Svein Steinert i ALIS Nord sier han har stor forståelse for at kommuner ønsker fastlønnede leger. 

– Vi er i en brytningstid med store forventninger til at handlingsplanen for fastlegeordningen som kommer i løpet av våren, skal gi en tydelig retning.

– Mens vi venter, er situasjonen såpass kritisk at kommunene er nødt til å iverksette tiltak så de ikke blir kastet ut i en vikarstafett, som jo er riset bak speilet her, sier han.

– Vi så av fastlegevalueringen at medisinstudenter og LIS1 ønsker seg fastlønn i hele LIS-løpet. Men de etablerte legene ønsker seg næringsdrift.

–  Jeg mener det er klokt å videreutvikle hovedmodellen med næringsdrift når legene er ferdige spesialister.

 – Er det sannsynlig at legene vil bytte til næringsdrift etter et langt spesialiseringsløp? 

– Det er her mye av debatten ligger, og den bør være tydeligere. I praksis strekker utdanningsløpet seg over seks, syv år -  og for noen kvinner som får flere barn - kanskje opp til åtte år. Da kan dette være vanskelig. I ALIS Nord ønsker vi å legge til rette for at legene skal kunne bytte over til næring også i spesialistløpet, sier Steinert.