Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvem sammenligner du deg med?

Hvem du sammenligner deg med, kan få konsekvenser for ditt selvbilde, arbeidsprestasjon og psykiske velvære.

Publisert: 2020-02-18 — 05.31
Sondre Torgrimsen

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Sondre Torgrimsen, masterstudent i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI

SOSIAL SAMMENLIGNING er prosessen av å identifisere forskjeller mellom seg selv og andre. Dette gir grunnlag for å endre egen atferd for å passe bedre inn i en gruppe, men det gir også grunnlag for å vurdere egen atferd opp mot det vi selv anser å være normalt.

Slik bruker vi hverandre som målestokker for egne ferdigheter og egenskaper.

INSPIRERENDE – ELLER DESTRUKTIVT? Noen ganger sammenligner vi oss nedover med noen som har prestert lavere enn oss selv, men oftest sammenligner vi oss oppover med noen som har prestert høyt. Dette kan ha en inspirerende effekt, men kan også være starten på et destruktivt mønster. Gjentakende sammenligninger hvor man selv kommer dårlig ut, kan skape et feilaktig inntrykk av at man er mindre kompetent enn andre. Flere studier har satt dette i sammenheng med stress og redusert psykisk velvære.

Det er viktig å anerkjenne at begge deler er en normal menneskelig respons. Begge sammenligninger påvirker selvbildet enten i en positiv eller negativ retning. Det viktigste er å være klar over når man sammenligner, hvorfor man sammenligner, hvem man sammenligner seg meg – og hva man føler som en følge av disse sammenligningene.

FERDIGHETER UTVIKLES. En viktig forutsetning for egen utvikling på arbeidsplassen, skolebenken eller på idrettsbanen, er troen på at ferdigheter kan utvikles – et såkalt «vekst-tankesett». Et slikt tankesett beror på oppfatningen om at motbør gir mulighet for læring.

Internett har gjort talenter og høytytende individer mer synlige enn noen gang. Da er veien kort til å begynne å sammenligne seg med sluttprodukt uten å se prosessene som ligger bak bildene, altså innsats og oppofringer som ble gjort underveis. Det vi derimot ikke er så flinke til, er å fremheve de sidene man ikke mestrer like godt, de områdene vi har mest potensial til å utvikle oss på.

Organisasjoner bør stille spørsmål om arbeidsplassen kan tilrettelegge for at ansatte skal bli tryggere på egne ferdigheter

DIN EGEN MÅLESTOKK. Et viktig steg i å endre sitt eget tankesett, er å rette oppmerksomheten innover. Fremfor å tenke på andres prestasjoner, kan man tenke på hvor man selv startet, hvor man er – og hvor man vil. Først når man fokuserer på sin egen situasjon, kan man sette mål for egen utvikling.

Unge mennesker vokser opp i et teknologisk miljø med Instagram og LinkedIn, hvor utlevering av egne bragder er normalt. Dette aktualiserer disse problemstillingene mer enn før og kan ha konsekvenser for mer enn bare arbeidshelsen. Organisasjoner bør stille spørsmål om hvordan man kan tilrettelegge for at ansatte skal bli tryggere på egne ferdigheter.

Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatteren er styremedlem i Psykologiforbundet

Dagens Medisin 03/2020, fra Legeliv-spalta/Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!