Behandlingssenter ble lagt ned – uklart hvem som skulle ta seg av pasientene

Siden innføringen av Fritt behandlingsvalg (FBV) i 2015, har bruken økt hvert år og i fjor fikk over 15.000 pasienter behandling hos private institusjoner som er godkjente som leverandører i ordningen. 53 private aktører har i dag en slik godkjenning. Samtidig har 21 aktører fått – og mistet – retten til å tilby pasienter helsetjenester innen ordningen.

I oktober 2018 var første gang en privat institusjon med pasienter boende mistet FBV-godkjenning. Da Krakken behandlingssenter i Re kommune i Vestfold mistet retten til å tilby tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) innen avtalen med det offentlige, ble senteret avviklet i løpet av tre uker og alle pasienter måtte flytte.

Dette førte ifølge det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst til en «krevende situasjon». Saken var så spesiell at den var utgangspunktet for at RHF-et valgte å sende brev til statsråd Bent Høie og advare om følger ved ordningen.

I brevet til statsråden omtales stengingen av en rusinstitusjon, men senteret omtales ikke ved navn. Dagens Medisin har fått bekreftet at omtalen gjelder saken fra Vestfold.

«Skrekk-eksempel»

Det var Helfo, som har ansvar for godkjenning og oppfølging av de private aktørene i ordningen, som trakk godkjenningen til Krakken behandlingssenter etter at Fylkesmannen i Vestfold hadde behandlet flere saker om senteret. Bakgrunnen for vedtaket var at krav til bemanning og kompetanse ikke var oppfylt. Spørsmålet som oppsto da senteret mistet godkjenningen, var hva som skulle skje med pasientene som var inne til rusbehandling ved senteret.

Helse Sør-Øst skriver i sin henvendelse til ministeren at tilbaketrekningen av godkjenningen «skapte en krevende situasjon og synliggjorde manglende avklaringer av prinsipiell og praktisk karakter.»

RHF-et mener at ordningen «kan være egnet til å skape uklarhet omkring sørge-for-ansvaret». Sørge-for-ansvaret er RHF-enes ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til befolkningen i sitt nedslagsfelt.

«Det var blant annet uklart hvem som hadde ansvar for ivaretakelse for pasientene», skriver RHF-et, men at Helse Sør-Øst «tok ansvar for at alle pasientene ble forsvarlig ivaretatt og fikk adekvate tilbud».

Pasienter som bodde ved senteret da det mistet godkjenningen har selv rettet krass kritikk mot prosessen i et anonymt leserinnlegg i Tønsbergs Blad. Pasientene mener nedleggelsen skjedde i «rekordfart» og at det ble gitt kort tid til å områ seg og vurdere andre behandlingsvalg. I innlegget beskriver pasientene behandlingen ved nedleggelsen som «et skrekkeksempel på respektløs og krenkende håndtering av en sårbar pasientgruppe».

– Ønsker rutiner velkommen

Humana omsorg- og assistanse driftet Krakken behandlingssenter.

– Vi deler bekymringen til Helse Sør-Øst RHF om uklare retningslinjer rundt sørge for-ansvaret etter at leverandører har mistet godkjenningen, skriver markeds- og kommunikasjonssjef Hans Henrik Sørensen i selskapet i en e-post til Dagens Medisin.

Han understreker at selskapet er fornøyd med Helse Sør-Øst sin håndtering.

– Jeg vil understreke at vi bistod helseforetaket i overgangsperioden med å finne forsvarlige tilbud til alle pasientene, skriver Sørensen.

– Vi ønsker bedre kontrollrutiner velkommen. Når vi eller andre får et oppdrag av det offentlige, så skal det leveres i henhold til spesifikasjonene i oppdraget. Økt oppfølging og kontroll vil kunne avdekke om leverandørene leverer på tilfredsstillende nivå og har ansvarlig drift.

– Viste praktiske utfordringer

I brevet til Bent Høie er Helse Sør-Øst kritisk til Helfos rolle, og skriver at «kompetansekrav og kvalitet i behandlingen hos FBV-leverandører må følges opp av Helfo».

Avdelingsdirektør Kristin Bøgseth i Helfo pasientformidling mener at saken om Krakken behandlingssenter ble behandlet i tråd med relevant regelverk.

– Helfo kjenner seg ikke igjen i at ansvarsfordelingen er uklar. Det har siden 2016 eksistert et FBV-nettverk, hvor både Helfo, Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst er representert. Helfo opplevde derfor ikke at det var uenighet om at dette var RHF-ene sitt ansvar, men situasjonen skapte helt klart praktiske utfordringer som HSØ viste stor vilje og evne til å løse, skriver Bøgseth på e-post til Dagens Medisin.

– Det er i det ovennevnte nettverket i fellesskap blitt etablert rutiner i samarbeid med HSØ, og denne spesielle saken viste et behov for å videreutvikle samarbeidsrutinene for å sikre ytterligere forutsigbarhet for alle parter i de tilfeller en leverandør står i fare for å miste godkjenningen. Det ligger ikke til Helfos mandat å følge opp de generelle retningslinjene for pasientoverføring i praksis.

Fikk svar

Helse Sør-Øst fikk svar på henvendelsen fra Bent Høie, hvor ministeren blant annet viser til Helfos oppfølgingsløp overfor leverandører. I svaret er ikke den konkrete enkeltsaken nevnt. Høie har sagt at han ikke er bekymret for uklare ansvarsforhold innen ordningen. 

Helse Sør-Øst har ikke ønsket å kommentere sin henvendelse til ministeren. RHF-et viser i en generell kommentar til at betraktningene i brevet til Høie er hentet fra en egen styresak om ordningen, og at RHF-et tar Høies svar til etterretning:

– Styresaken formidler noen effekter av Fritt behandlingsvalg-ordningen, men Helse Sør-Øst forholder seg selvfølgelig til eiers vurderinger, skriver kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i en e-post.