Legemiddelmangel – og mangel på innsikt i Konkurransetilsynet
Vi kan ikke se rolig på at de som er først på apoteket, kjøper opp alt, mens de som kommer sist, ikke får noe. Alle – også Konkurransetilsynet antar vi – skjønner at noe må gjøres for å sikre rettferdig fordeling.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Per Wiik Johansen, overlege dr.med.
Anne Markestad, farmasøyt ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk
I 2019 BLE det meldt om 1250 tilfeller av legemiddelmangel i Norge. Det er ny rekord. Tilsvarende utvikling ser man i andre land. I Sverige ble det meldt 985 mangler samme år. Legemiddelmangel rammer bredt i hele den vestlige verden.
Vi har med en viss overraskelse lest debattinnlegget til Kurt Brekke og Jan Kristoffer Høiland i Dagens Medisin 23. januar 2020.
LOVHJEMLER. Brekke og Høilands innlegget bærer etter vårt syn preg av teori og manglende innsikt i problemstillinger tilknyttet legemiddelmangel. De hevder at «vanligvis vil alminnelige markedsmekanismer håndtere situasjoner hvor tilbudet ikke dekker etterspørselen» og at hjemler for å forby paralleleksport og rasjonere legemidler, ikke er ønskelig. Dette er vi uenige i.
Vi representerer to fagmiljøer i Norge som har lang og bred erfaring med legemiddelmangel: Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten – populært kalt Mangelsenteret – og Statens legemiddelverk. I nært samarbeid siden 2011 har disse fagmiljøene bidratt til å løse mange mangelsituasjoner slik at de fleste pasientene får den behandlingen de skal ha. Men vi har også sett hvordan vi kan få problemer med å takle alvorlige legemiddelmangler fordi vi ikke har lovhjemler.
STILLE I BÅTEN? Et godt eksempel på hvor raskt situasjonen kan endre seg, er koronavirus-epidemien. Den vil kunne utløse et stort behov for antibiotika og andre livsviktige legemidler for å behandle følgesykdommer slik som lungebetennelse. Vi arbeider med å få oversikt over tilgangen til legemidler vi trenger for å håndtere en mulig koronavirus-epidemi i Norge.
Litt retorisk spør vi Konkurransetilsynet: Skal vi bare sitte stille uten å ha mulighet til å sikre at de dårligste pasientene får behandling fordi vi ikke har lovhjemler til å rasjonere og fordele legemidler eller til å hindre eksport i en slik situasjon?
UBRUKTE VIRKEMIDLER. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) foretok i 2018 en vurdering av legemiddelberedskapen i Norge – og påpekte flere svakheter: «De grunnleggende strukturelle forholdene i legemiddelbransjen har norske myndigheter svært begrensede muligheter til å påvirke. Forsyningsproblemer kan imidlertid møtes med nasjonale tiltak som lagerhold, systemer for rasjonering og eventuelt økt egenproduksjon. Myndighetene har derfor ubrukte virkemidler på dette området».
HODs forslag om rasjoneringstiltak og eksportforbud er bare en ønskelig formalisering og styrking av praksis vi har god erfaring med
DSB beskriver i rapporten hva som kan skje dersom vi får mangel på insulin. Tusenvis av pasienter med insulinkrevende diabetes vil dø i løpet av få uker. I en slik situasjon kan vi ikke rolig se på at de som kommer først på apoteket, kjøper opp alt og de som kommer sist ikke får noe. Alle – også Konkurransetilsynet antar vi – skjønner at noe må gjøres for å sikre rettferdig fordeling.
RASJONALISERING. Det har siden 2011 vært flere tilfeller der livsviktige legemidler har blitt rasjonert og prioritert på grunn av legemiddelmangel. Forslaget til lovendringer fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er ikke noe nytt: Det er bare en ønskelig formalisering og styrking av praksis vi har god erfaring med.
I Helsedirektoratets utredning om legemiddelberedskapen fra 2019 ble det fremmet 29 forslag om tiltak for å motvirke og avhjelpe legemiddelmangel. Ett av tiltakene er: «Tiltak Na2.2: Innføre lovhjemmel for å rasjonere legemidler fra grossist og apotek ved redusert tilgang. Svakheter tiltaket rettes mot: Myndighetene har ingen virkemidler for å kunne forhindre hamstring fra apotekene».
EKSPORTFORBUD. Mangelsenteret har kontakt med mange legemiddelprodusenter som leverer til det norske markedet. De er ofte tilbakeholdende med å lagre større mengder av legemidler hos norske grossister fordi de er redd for at de blir solgt videre til andre land. Tiden fra bestilling av et produksjonsparti til det blir levert i Norge, er ofte lang; seks–åtte måneder er ikke uvanlig. Rask etterfylling av norske lagre er derfor ikke mulig.
Eksportforbud for enkelte utvalgte legemidler i forbindelse med alvorlige hendelser som en epidemi kan bidra til, er at leverandørene er villig til å lagre større mengder legemidler hos norske grossister og kan være et viktig tiltak for å oppnå bedre forsyningssikkerhet i en krisesituasjon. Med andre ord motsatt effekt av det Konkurransetilsynet hevder.
INGEN SKAM Å SNU. Vår oppfordring til Konkurransetilsynet er: Lytt til erfarne eksperter på legemiddelmangel. Det er ingen skam å snu.
Og Konkurransetilsynet er hjertelig velkommen til å besøke Mangelsenteret og Legemiddelverket for å se hvordan vi arbeider.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin 03/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
