Kreftbehandling: Å være best mulig forberedt
Kreftrammede som trener, tåler behandlingen bedre, både fysisk og psykisk. Alle har interesse av at kreftpasientene er best mulig forberedt til å møte sitt livs kanskje største utfordring. Sunn og fornuftig ressursbruk er det også.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Kronikk: Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot kreft
VI SKRIVER 2020. I år vil flere enn 30.000 nordmenn kreft. 30.000 kvinner og menn som skal gjennom tøffe behandlinger og operasjoner. Både de og samfunnet vil tjene på at de er best mulig forberedt.
Å forberede seg til kreftbehandling, kan sammenlignes med å forberede seg til store konkurranser eller lange løp. Det er selvfølgelig noen åpenbare forskjeller, men for begge handler det om å være best mulig forberedt på startstreken – både fysisk og mentalt. Da øker sjansene for et best mulig resultat.
PREHABILITERING. Det handler om å være i så god fysisk form som mulig; om å fylle på med riktig næring, sove og hvile nok. Og selvsagt røyke minst mulig. Det handler om å tilegne seg den kunnskapen som trengs for å kunne ta de beste valgene underveis.
Prehabilitering handler om å bevege seg mer, være mer bevisst på hva man spiser, om å hvile og sove – og lære seg litt mer om det en skal gjennom
I medisinsk fagspråk kalles dette for prehabilitering. Et fremmed ord for mange, men egentlig er det ganske enkelt: Det handler kort og godt – og litt forenklet – om å bevege seg mer, være mer bevisst på hva man spiser, hvile og sove og lære seg litt mer om det en skal gjennom. Den enkelte starter med det utgangspunktet den har, for å oppnå det beste resultatet for nettopp dem.
Kreftrammede som trener, tåler behandlingen bedre, både fysisk og psykisk. Forskning viser at tilpasset fysisk aktivitet reduserer bivirkninger, gir bedre behandlingsresultater, færre senskader, reduserer risiko for følgesykdommer og tilbakefall.
TRENING FOR FLERE? Likevel er ikke trening en del av pasientforløpene helsetjenesten tilbyr norske kreftpasienter. Aktiv mot kreft vil at 2020 skal bli året da dette blir endret – fordi det er godt for pasientene og fordi det er god samfunnsøkonomi.
I 2007 stiftet Grete Waitz og undertegnede stiftelsen Aktiv mot kreft – blant annet basert på Gretes egne erfaringer som kreftpasient. Siden etableringen har stiftelsen jobbet hver eneste dag for å tilrettelegge for trening som del av kreft behandlingen.
Aktiv mot kreft har finansiert og åpnet Pusterom ved 16 norske sykehus, og jobber med å etablere enda flere slik at pasienter i hele landet kan få tilbudet om å trene før, under og etter kreftbehandling – med kyndig veiledning. Vi har også, samen med Oslo universitetssykehus (OUS) og Norges idrettshøyskole, utdannet 500 AKTIV-instruktører som jobber ute i kommunene og i det private, slik at kreftpasienter kan få tilpasset trening med kompetente trenere også etter behandling.
SAMFUNNSGEVINST. Erfaringene og læringen fra Pusterommene forteller med all tydelighet at dette tilbudet må gjøres tilgjengelig for alle kreftpasienter som del av pasientforløpet.
Treningstilbudet koster om lag 27.000 kroner per bruker, mens gjennomsnittlig nytteeffekt er om lag 42.500 kroner. Dersom én av tre kreftpasienter hadde trent under og etter behandling, ville samfunnsnytten ha utgjort 170 millioner kroner årlig, ifølge beregninger fra Oslo Economics i 2018 (side 34-35) – og pasienten får økt livskvalitet.
Dette viser at vi må få gjort noe nå.
TID FOR Å HANDLE. Vi har hele tiden hatt en god dialog med helsemyndighetene og sykehusene. I regjeringens «Nasjonal kreftstrategi 2018–2022» løftes trening frem. Regjeringen er tydelig på at fysisk aktivitet i større grad må inkluderes i behandlingsforløpet til kreftpasientene.
Dette er vel og bra, men gode intensjoner må følges av handling. Tilpasset trening har avgjørende innvirkning på kreftpasientenes behandlingsresultat og livskvalitet, og det gir god samfunnsøkonomi. Det er ganske enkelt ikke nok å anerkjenne viktigheten eller å snakke om tematikken. Hele pasientgruppen må tilbys tilrettelagt trening der de befinner seg.
VERKTØY PÅ PLASS. Fysisk aktivitet må bli en del av «pakkeforløpet» for kreftpasientene. For eksempel i Pusterommene ved landets sykehus før, under og rett etter behandling. For eksempel med AKTIV-instruktører på resept etter endt behandling. Eller på annen måte. Vi vil gjøre det vi kan for at dette blir en realitet i 2020.
Vi har alle interesse av at det legges best mulig til rette for at kreftpasientene kan være best mulig forberedt til å møte sitt livs kanskje største utfordring. Det er også sunn og fornuftig ressursbruk, der hver krone investert kaster av seg.
Interessekonflikt/disclaimer: Sammen med Grete Waitz etablerte artikkelforfatteren Aktiv mot kreft i 2007; en privat stiftelse som etablerer treningssentre ved kreftsykehus i Norge (Pusterom). Stiftelsen støtter forskning innen fysisk aktivitet og kreft og utdanner AKTIV-instruktører i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus (OUS). Stiftelsen jobber også internasjonalt, i USA og Etiopia.
