Gårsdagens forsøk på digitalisering har bremset digitale løsninger
Vi må ikke tåkelegge at vi er underernært på de funksjonelle og intuitive digitale løsningene som skulle ha rullet ut fra e-Helsedirektoratet på løpende bånd i årevis.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Per A. Sørlie, aktiv pensjonist og gründer i IT-selskapet SIMLRS AS
I DAGENS MEDISIN (6.12.2019) skrev direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse en kronikk med tittelen: «Gårsdagens strukturer bremser digitalisering».
I min overskrift, som snur på Berglands årsakssammenheng tilknyttet digital fornyelse, ligger det mer enn en liten antydning av kritikk mot hennes ordvalg.
Berglands direktorat har, sammen med Helsedirektoratet, i flere år hatt hovedansvaret for å levere løsninger på helsevesenets systembehov. Hvis disse var levert i tide, ville ikke «strukturene» ha vært et hinder. Vi må ikke tåkelegge at vi er underernært på de funksjonelle og intuitive digitale løsningene som skulle ha rullet ut fra e-Helsedirektoratet på løpende bånd i årevis.
LØSNINGENE UTEBLIR. Nå er ikke Bergland alene om å ha et ansvar for «digitalisering» i helsevesenet. Spesielt er politikere og helseledere på toppnivå glad i ordet digitalisering. Men det er vel egentlig løsninger vi trenger?
Allerede i 20 år eller mer har datamaskiner som kunne ha løst de mest presserende helse-administrative oppgavene vi savner løsning på i dag, vært tilgjengelige.
Problemet er derfor ikke at «noe» står i veien for digitaliseringen. Det vi mangler, er løsningene. I løpet av de siste 20 årene har det kontinuerlig dukket opp stadig mer effektive utviklingsverktøy for digitale løsninger, men helseløsningene kommer ikke.
E-RESEPT. E-helsedirektoratets største suksess hittil er e-Resept, som startet i 2006 og ble ferdigmeldt under EHIN-konferansen i 2017, uten at annonsert teknologi for Ny Medisinliste- og reseptkontroll var på plass.
I Norge dør ti ganger flere mennesker av medisiner som er feilutskrevet av leger på resept enn antallet som dør i trafikken. Det er i gjennomsnitt mer enn fem tilfeldige nordmenn hver dag og de fleste unødvendig. Til politikere som leser dette og fortsatt ikke har fått opp pulsen: De fem er ikke bare fra samfunnets utgiftsside; pensjonistene. Også barn, ungdom, mødre, fedre, søsken, venner, kolleger og naboer i alle aldre blir rammet.
FEIL FANGES IKKE OPP. Nettopp denne typen feil, der forskrivende lege skiver ut en skadelig kombinasjon av medikamenter som pasienten kan dø, eller få alvorlige indre skader, av, skulle e-Resept ha fanget opp. Dessverre er denne funksjonaliteten som jeg virkelig så frem til – og den viktigste for pasientsikkerheten i Norge –rett og slett utelatt, men dette har ingen fortalt oss.
I e-Resept systemets «Reseptformidler» ligger alle våre aktive resepter. De er sortert på hver av oss, klare for å bli sjekket, gjerne flere ganger om dagen av datamaskiner som aldri sover.
E-resept er i stillhet redusert til et dokumenthåndteringssystem for utskrift av resepter
KONTROLLFUNKSJONEN? Datamaskinbaserte analyser på dette nivået, hvor hver pasients samlede medisineringsbilde er tilgjengelig, skulle utføres i e-Resept både ved innregistrering fra lege – og under lagring. Målet var å eliminere eller kraftig redusere reseptdødsfall samt generelt å overvåke «Medisinlisten» vår i forhold til interaksjoner, legemiddelfeil, legemiddelmangel og så videre.
Slik ble det ikke. E-resept er i stillhet blitt redusert til et dokumenthåndteringssystem for utskrift av resepter. Ny Medisinliste- og reseptkontroll er strøket fra prosjektet – i stillhet – som om den aldri var påtenkt.
Interessekonflikt/disclaimer: SIMLRS® AS er et lite privatfinansiert norsk aksjeselskap som utvikler skybaserte løsninger med globalt leveringspotensial, blant annet IT-tekniske grunnmodeller for systemer innen resept-, medisin- og medisineringskontroll. I 2016 avviste e-Helsedirektoratet artikkelforfatterens tilbud om å samarbeide om et system som sikrer pasienter mot reseptulykker.
Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
