KONTEKSTAVHENGIG: Forsker Heather Menzies Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet (FHI) har sammen med kolleger utviklet en metode for å vurdere om studieresultater er overførbare til norske forhold. Foto: FHI/Getty Images

Ny metode for vurdering av helseforskning fra utlandet

Forskere fra Folkehelseinstituttet har utviklet en metode som skal gjøre det enklere å vurdere om utenlandsk forskning er relevant for norske forhold.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

– Dette er et rammeverk som skal bidra til et bedre samarbeid mellom forskerne som lager forskningsoversikter og dem som bestiller og skal bruke oversiktene, sier forsker Heather Menzies Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Folkehelseinstituttet har som en av sine kjerneoppgaver å lage kunnskapsoppsummeringer for myndigheter og andre. Nå har forskere ved instituttet utviklet en ny innretning for utarbeidelse av forskningsoversikter.

Munthe-Kaas er førsteforfatter for en artikkel om TRANSFER-metoden som er publisert i tidsskriftet BMC Medical Research Methodology.

– Det har vært et ønske fra oppdragsgiverne våre om at vi tar hensyn til den norske konteksten. Vi fant ut at det var rom for å utnytte oppdragsgivernes ekspertise bedre ved å gjøre en systematisk gjennomgang av kontekstfaktorer. Slik kan vi finne ut hvilke faktorer i den norske konteksten som skiller seg fra faktorer i annen forskning.

Vurderer vær og politikk

Ofte er det slik at overførbarheten av andre studier vurderes når oversikten allerede er laget, den nye metoden innebærer at dette blir vurdert tidlig i prosessen. Metoden innebærer at oversiktsforfatterne og oppdragsgiverne går gjennom en egen samtaleveileder før oversikten lages.

– For eksempel kan det være avgjørende om geografien eller det politiske systemet er annerledes enn i Norge. Når du skal vurdere en studie om bostadsløshet i Mexico, vil for eksempel været kunne være av betydning, sier Munthe-Kaas.

– Hovedmålet er å sikre at forskningsoversikten blir relevant og verdifull for oppdragsgiveren, slik at den kan føre til kunnskapsbaserte beslutningsprosesser.

– God respons

Metoden er så langt brukt i flere prosjekt ved Folkehelseinstituttet, blant dem et prosjekt om arbeidstiltak og et prosjekt om digitale tiltak for par og familier med relasjonelle problemer.

– Vi har opplevd å få en god respons på den nye metoden fra oppdragsgiverne, men det er viktig å understreke at metoden fortsatt er under utvikling for å gjøre den enda mer treffsikker, sier Munthe-Kaas.

Powered by Labrador CMS