Det er mulig å legge Europa for våre føtter

Kronikk: Morten Dalsmo, sivilingeniør, doktoringeniør i teknisk kybernetikk og konserndirektør for Sintef Digital

SIST HØST var jeg i Brussel to ganger. Bakteppet for begge reisene var EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon; Horisont Europa. Under det ene besøket var formålet å bygge opp min egen og min ledergruppes EU-kompetanse. EUs nye kommisjon har blitt presentert, men budsjettet var ikke landet.

Vi lærte at dersom Norge – som et land utenfor unionen– skal ha noen innflytelse, må reglene i dette budsjettspillet forstås. Kombinert med god timing kan et lite land som Norge nå langt.

POSISJONERING. Mitt andre besøk til Brussel denne høsten var da NTNU og Sintef arrangerte et strategiseminar. Dette gjorde vi for vise EU-kommisjonen og det øvrige EU-systemet at Norge har en viktig rolle å spille i utformingen og gjennomføringen av Horisont Europa. Samtidig ønsket vi å synliggjøre vår kompetanse innen forskning og innovasjon. En tredje ambisjon var å mobilisere våre samarbeidspartnere, en betydelig andel av dem fra helsesektoren, og skape en felles forståelse av viktigheten av et europeisk samarbeid.

EU og Horisont Europa legger betydelig vekt på helsedata. Tilgang og utnyttelse av helsedata ble derfor en viktig diskusjon under strategiseminaret. I etterkant har vi samlet våre erfaringer i et såkalt «position paper», og i kapittelet som omhandler helse, konkretiserer vi våre anbefalinger.

HEMMELIG DATAINNSAMLING. Europas helsetilbud er generelt sett veldig godt, men Europas «baby boomers», den omfangsrike generasjonen som ble født i etterkant av andre verdenskrig, er i ferd med å bli eldre. Uten strukturelle endringer og kostnadseffektiv tilnærming står vi i fare for at helsesystemet går ned i standard eller – i verste tilfelle – kollapser.

Big Tech-selskap, som Google og Apple, banker på døra og vil inn i den norske helsetjenesten, slik jeg skrev i DM-panelet i Dagens Medisin (17/2019).

Nylig avslørte Wall Street Journal at Google i all hemmelighet hadde samlet pasientdataene til millioner av amerikanere spredt over 21 delstater. I «Project Nightingale» har de – uten pasientenes samtykke – skaffet seg tilgang til personsensitive opplysninger som kan identifisere den enkelte.

INEFFEKTIVITET. Det er ingen grunn til å tro at de har tenkt å stoppe ved sitt eget kontinents grenser. I Europa finnes det enorme mengder data som vi må forme en helhetlig tanke rundt. Samtidig ser vi at innovasjonen går for tregt og at vi bruker for lang tid på å implementere mer treffsikre diagnoseverktøy og bedre behandlingsformer.

De bakenforliggende årsaker til dette er blant annet kulturelle forskjeller, mangel på samarbeid på tvers av sektorer, ineffektive finansieringssystemer og reguleringer som gjør innovasjon vanskelig.

Men det finnes lysglimt.

FRYKTEN FOR DATADELING. Horisont Europa er delt inn i såkalte «missions», på godt norsk månelandinger, og én av dem omhandler kreftforskning. EU-kommisjonen har foreslått et budsjett på 94.1 milliarder euro til Horisont Europa, og av dette er 7.7 milliarder euro satt av til kreftsatsing. Skal vi, og resten av Europa, unngå et helsesystem i krise, er det avgjørende at vi lykkes med forskning og utdanning. I tillegg må industrien slippes til for å hjelpe til for at transformasjonen av helseindustrien skal bli en suksess.

Til dette trenger vi data. Vi trenger å dele og utveksle data på tvers av helseforetak, land og organisasjoner. Vi må rett og slett fjerne frykten for datadeling, og heller se på mulighetene som GDPR – på godt norsk personvernforordningen - innebærer. Det er derfor gledelig at EU nå vrir finansieringsordningen sin over til å satse på små og mellomstore bedrifter (SMB). Hvis lover og reguleringer legger til rette for at vi nå kan gjøre tilgjengelig data for forskning, innovasjon og næringsutvikling, vil man se at verdiene kan føres tilbake til dataeierne.

SAMLING FOR SUKSESS. Som ansvarlig for helse i Sintef er jeg opptatt av å formidle at Sintef er – og i enda større grad kan være – bindeleddet mellom industri, forskning og helsevesen. Sistnevnte trenger denne hjelpen for å kunne være bærekraftig i fremtiden. Det EU-støttede samarbeidsprosjektet «Mariana» er så i måte et inspirerende eksempel på et privat-offentlig samarbeid. Her har aktører fra industri, forskning og akademia fra tre ulike land gått sammen for å utvikle et nytt medisinsk navigasjonssystem som vil gjøre det lettere å ta prøver etter mistenkelige funn på røntgen.

Da Sintef og Ceetron leverte prosjektsøknaden til EUs Eurostars-program, var det totalt 400 søknader i konkurransen. 363 gikk videre til evaluering, og Sintef/Ceetrons søknad ble rangert som den beste. Men det viktigste er at prosjektet gir pasienter med lungekreft et nytt håp.

Skal vi legge Europa for våre føtter, må vi stå samlet. Ellers kan det fort bli kaldt ved vindusposten.

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen