Elefanten i rommet

Våre pasienter kan ikke vente i ti år på felles kommunal journal. Med en pris på 11 milliarder kroner er Akson den store elefanten i rommet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Robert Steen

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Robert Steen, (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune

FRITT ETTER ET kinesisk ordtak kan man si at du kan gi data til en mann og han blir mett den dagen, men om du lærer ham selv å utvikle byggeklosser av data, blir han mett hele livet.

Akson har som andre digitaliseringsprosjekter gode mål, men styrer mot å gjøre samme feil som andre har gjort før. Definisjonen av galskap er at man gjør det samme om igjen og forventer et annet resultat. Derfor er det grunn til å advare mot ikke å bruke tilstrekkelig tid på å tenke seg om en gang til før kommunene kjøper fisk for 11 milliarder – uten selv å lære seg å fiske.

Definisjonen av galskap er å gjøre det samme om igjen og forvente et annet resultat. En bør tenke seg om flere ganger før man blir med på et slikt fremtidig gigant-prosjekt

I Oslo kommune har vi etablert en visjon for hvordan vi skal bruke digital teknologi på en klok måte for innbyggerne som vi kaller «historien om Tim». Historien handler om at Tim skal oppleve det offentlige tjenestetilbudet som sømløst, og da er helhetlig samhandling og felles kommunal journal viktig.

For Oslo kommune er det viktig at løsningen her også understøtter målbildet om sømløse tjenester på tvers av både sektorer og forvaltningsnivåer – slik at det ikke blir nok et system som legges på toppen av alt annet som kommunen driver med fra før.

KONTINUERLIG UTVIKLING. Det må være én dør inn til helsevesenet: Vi som innbyggere ser på det offentlige som det offentlige, og det skal ikke være nødvendig å gi fra oss de samme opplysningene om oss selv mange ganger. Dette er vi langt unna i dag. Jeg tror dessverre ikke vi kommer nærmere en god løsning med Akson hvis dette realiseres gjennom å anskaffe én gigantisk og kostbar løsning.

Kompleksiteten i det skisserte prosjektet er ekstrem. For å levere på en langsiktig visjon i en kompleks, dynamisk verden må vi tenke kontinuerlig utvikling: Vi må utarbeide et fleksibelt system, hvor man leverer mindre deler kontinuerlig, og hvor ikke alt leveres av én stor leverandør. Da risikerer vi å tape enorme pengesummer hvis ikke prosjektet går i havn – og sannsynligheten for at det ikke kommer inn til riktig havn, er stor.

BYGGEKLOSSER. Det er kommunene som sitter nærmest innbyggerne og deres behov. Vi bør dermed ha en viktig rolle når premissene skal besluttes. Ikke minst kan vi være en god partner når nye innbyggerrettede løsninger skal utvikles fremover. Her har kommunene kommet for sent inn i prosessen med å utarbeide prinsippene for hvordan tiltaket bør realiseres.

I stedet for å anskaffe en stor løsning, bør man samle de byggeklossene man har og bruke plattformteknologi for å sette dem sammen. Da kan man utvide etter hvert som behovet for nye tjenester kommer til, og tilpasse prosjektet til en virkelighet som er i bevegelse, fremfor å måtte tilpasse virkeligheten til kommunens datasystemer.

ELEFANTEN I ROMMET. Felles kommunal journal er viktig, men våre pasienter kan ikke vente i ti år på Akson. I dag er Akson den store elefanten i rommet til en pris på 11 milliarder kroner. Kommunene er forventet å bruke av pengene som vi leverer velferd for i dag for å finansiere et gigantisk IT-prosjekt som skal leveres langt tid inn i fremtiden. Det er god grunn til å tenke seg om både en og to ganger før man blir med på det. Staten har brukt mange år og penger på å bygge motorveien for helse uten at fylkesveien løsningene henger sammen.

Katta er ute av sekken: Oslo kommune er skeptisk til både organisering og finansiering av dette gigantiske e-helseprosjektet. Akson må ivareta det som var tanken bak «Én innbygger – én journal», nemlig deling av data. Og det må gjøres på en måte som er fremtidsrettet, ikke bakoverskuende.

OSLO-PILOT. Oslo er Norges største kommune og har over tid bygget opp kompetanse på digital utvikling. Vi bidrar gjerne, så lenge premissene er klargjort. Vi er enige om hvor vi skal og hvor vi er, men veien dit bør revurderes. Pasientene er like utålmodige som oss.

Vår anbefaling er å ta dette kontrollert og stegvis videre, hvor løsninger får lov å vise seg underveis. Da får vi benyttet intern digital utviklingskompetanse, vi får gjenbrukt tidligere digitale investeringer, samtidig som vi også bygger opp digital kompetanse i kommunene.

BESLUTNINGER – OG TILLIT. Det offentlige har mislyktes med store IT-prosjekter tidligere. Våre fremtidige helsetjenester må oppdateres for å vinne tillit fra innbyggerne og være mer brukervennlige i fremtiden enn de har vært i fortiden. Bare slik klarer vi å møte de neste generasjoner innbyggere og deres forventinger.

Nå må vi spille på lag, og innbyggernes behov må være utgangspunktet. Det er viktig at de som har skoene på, også har en plass rundt beslutningsbordet.

Vi ønsker å være ved bordet, men ikke på menyen.

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS