Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Frp ut av regjering: Helse er ikke et område som polariserer

KOMMENTAR: Innvandring og terror-saken splitter befolkningen – og veltet regjeringen. Skal vi unngå tilsvarende polarisering av helsepolitikken, må det satses og investeres mer på vår offentlige helsetjeneste.

Publisert: 2020-01-20 — 14.07

INNVANDRING ble aldri den store saken i valgkampen.

Klima, bompenger og distriktsopprør preget kommunevalgkampen 2019: Alle de fire regjeringspartiene gikk tilbake. Spesielt var det derfor at Arbeiderpartiet ikke evnet å fange opp misnøyen med Solberg-regjeringen, men også opplevde et dårligere resultat enn ved kommunevalget fire år før.

MEN TERROR, sikkerhet og innvandring har hele tiden vært latente spørsmål i offentligheten.

Når Fremskrittspartiet nå går ut av regjeringen som følge av striden om IS-kvinnen med to barn som er hentet hjem til Norge, kan vi forvente økt polarisering rundt disse feltene i norsk politikk frem mot stortingsvalget 2021.

DEN store vinneren fra kommunevalget i høst – Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum – vil få tøffere konkurranse om topplassen som det tydeligste opposisjonspartiet i Norge:

Frp vil rendyrke rollen i opposisjon, men også Kristelig Folkeparti og Venstre vil kunne få et større spillerom.

SELV om vi er langt unna frontene i Trumps USA, eller Brexit-stemningen som de siste årene har rådet i Storbritannia:

Også norsk politikk er blitt polarisert. Misnøyen er stor med det «etablerte», og sosiale medier bidrar til at nordmenn i noen grad synes å leve i ulike univers.

Ser man på temaene som har preget politikken i denne stortingsperioden, er ikke helse blant dem.

MED UJEVNE mellomrom dominerer helsesaker i mediene – som luftambulanse-saken i nord, strid om nedleggelse av sykehus og fødetilbud, psykisk helse og enkeltavgjørelser i Beslutningsforum.

Men i mange av disse sakene er det nok like mye sentrum-periferi-dimensjonen – og ikke helse – som utgjør den reelle konflikten.

HELSE er et tema som et stykke på vei er blitt avpolitisert. Dagens regjering har «perfeksjonert» armlengdes avstand. Det er direktørene i fire RHF-ene og de lokale HF-ene som tar de fleste ubehagelige avgjørelsene.

Feltet er også – heldigvis – blitt mer kunnskapsbasert. Politikerne kan ikke lenger slenge rundt seg med påstander eller uttalelser hvor man krever at tjenesten «rydder opp».

Politikerne har etablert systemer og ordningen som gjør at de selv ikke lenger «kan» gripe inn.

REGJERINGENS mer ideologiske helsereformer, som fritt behandlingsvalg, har dessuten fått begrenset betydning.

Frp har slitt som følge av avpolitiseringen av helsepolitikken. Terje Søviknes fikk en kort karriere som landets tredje eldre- og folkehelseminister, etter at posten ble opprettet i januar 2018.

STILLINGEN har vist seg vanskelig å fylle med innhold, i alle fall for et politisk parti som vil at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil», for å bruke ordene til forgjengeren Sylvi Listhaug.

Nå er det rimelig å anta at KrF og Venstre kan være interessert i posten som eldre- og folkehelseminister.

For jobben med forebygging har ikke blitt mindre viktig, selv om Frp ikke har ønsket å jobbe med virkemidlene som forskning har dokumentert at virkelig nytter.

JOHN ALVHEIM ledet sosialkomiteen på Stortinget fra 1997-2005. Nærmest daglig hørte vi eldregeneralen Alvheim, supplert av Carl I. Hagen fra feriestedet sitt i Spania, kreve at det «ble ryddet opp» om misfornøyde pasienter eller eldre som fikk dårlig behandling, stod frem i mediene.

Når helsetjenesten preges av mer kunnskap, blir frontene også mindre steile. Det gir dårlige vekstvilkår for politikere som ønsker å fiske i et fragmentert og polarisert velgerhav.

 ET HELSEOPPRØR i befolkningen kan komme om fastlegeordningen bryter fullstendig sammen, og den jevne nordmann føler hun må kjøpe forsikring for å være sikret god diagnostikk, behandling eller pleie når alderdommen setter inn.

Vi får håpe det investeres i de ansatte, infrastruktur og sektoren på en måte som gjør at helse ikke blir et mer polarisert felt enn klima, bompenger, eller innvandring.

DEN årvisse seigpiningen av fastlegeordningen gir imidlertid grunn til bekymring.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 20.01.2020 19.26.16

    Lege

    Analysen tiltredes, selv om konsekvensanalysene i nasjonens politiske sfære foreløpig spriker i mange retninger. Primærhelse kan polariseres, ikke minst hvor den årvisse seigpiningen av fastlegeordningen (FLO) nå kan gi muligheter. Forutsetningen er ET HELSEOPPRØR i befolkningen (og i FLO) FØR den bryter fullstendig sammen. Den jevne nordmann og fastlege kan fra i dag bidra med å gjøre helsepolitikken mindre grå. Vi er klar over at den antikke drifstsmodellen i norsk helsevesen var praksismodellen. Driftsmodellen i norsk helsevesen som vokste frem fra tidlig i det 20. århundre var den industrielle, eller den mekanistiske («newtonske»). Nå utvikles ny driftsmodell/ nettverksmodellene, kalt for super- og postindustrielle. Med prefiksene kunne de kalles elektronisk-algoritmiske, eller kvanteteoretiske, som har både faglig- og tverrpolitisk fundament. Detaljutformingen er ikke klar, så spørsmålet er om den fremtiden vi ønsker, aktivt må skapes av noen, eller om den, uansett, vil komme.

  • Sven Richard Haugvik 22.01.2020 12.21.07

    Lege

    Dagens politiske paradigmeskifte har et innebygget potensiale for endring, populistisk polarisering om du vil. Virkeligheten er dynamisk kompleks, og det finnes ikke noen panacé. Mindretallsregjeringen klamrer seg nå til Granavoldenplattformen datert 17.01.19. Hulheten i plattformen springer i øyet nettopp fordi FLO består av en rekke truede småbedrifter. Disse er som kjent truet av flere myndigheter de senere år. Grunnleggende har G.plattformen som ambisjon å «Legge frem en strategi for å styrke små og mellomstore bedrifter og Ha et mål om netto innsparinger for bedriftene som følge av avbyråkratisering / Regjeringen vil sørge for et godt samarbeid med ulike private og ideelle aktører som bidrar til innovasjon, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tjenestetilbudet. Helsekøene må fortsatt reduseres. Forbedre og modernisere fastlegeordningen, for å bedre rekruttering med sikte på god legedekning i hele landet. Innføre KRAV om at fastleger(s private småbedrifter) skal tilby e-konsultasjon.

  • Sven Richard Haugvik 22.01.2020 19.29.38

    Lege

    Frp adiserte strategisk fra skandaleregjeringen, også ille for fastlegeordningen (FLO). Mindretallsregjeringen knuger nå den årsgamle Granavoldenplattformen med groteske paradokser: «Trygghet er en forutsetning... (sørge for mindre sentral detaljstyring og gi NAV større ansvar) ...innbyggerne trygges gjennom rettstaten», «Vurdere tiltak for harmonisering og forenkling av trygdesystemet», «Gjennomføre tiltak som effektiviserer straffeprosessen i enkeltsaker uten at rettssikkerheten svekkes», - så kom NAV-skandalen. Skampletten og tragedien, hvor fastlegen løpende må reparere pasientenes NAV-skader; enda en ufrivillig påtvunget ekstraoppgave! Det fiffige er at Solberg ikke lenger er bundet av Frp's partiprogram. Nå kan statssekretær Inger Klippen (leder regjeringens rev.arbeid med FLO) fritt gå i samhandling med FLO-agitatorene Kjersti Toppe og Ingvild Kjerkol. Bent Høies «bråkebøtte» mente Sandnes har en fastlegekrise. Nå kan «fastlege» Klippen fokusere nasjonalt.

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!