Skal helsepersonell bidra til kostholdsforvirring?

Innlegg: Magnhild Pollestad Kolsgaard, klinisk ernæringsfysiolog, Ph.d. og fagsjef for ernæring ved Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no)

I MIN JOBB ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) besvarer jeg ofte henvendelser om melk og helse. Nylig ble jeg kontaktet av en fortvilt far som både var forvirret og provosert etter å ha vært med barnet sitt til seksårskontroll ved helsestasjonen.

Datteren hans er glad i meieriprodukter og foreldrene inkluderer derfor både vanlig og syrnet melk i kostholdet hennes. Av helsestasjonslegen fikk faren imidlertid beskjed om at melk er for kalver. Videre skal legen ha påstått at den vesle jenta heller burde få sesamfrø, da det er vanskelig å utnytte seg kalsium i kumelken.

STOPP STØYEN! Kommentarene om at melk er for kalver og at man ikke utnytter seg av kalsiumet i melk, er både oppsiktsvekkende og uriktige påstander. Ekstra alvorlig er det når utsagnene kommer fra helsepersonell.

Dessverre er det ikke første gang vi i Melk.no hører lignende i historier. Vi kjenner vel alle til de enorme mengdene uvitenskapelige helseråd som kommer fra alt fra bloggere uten ernæringskompetanse til nettroll. Vi som er helsepersonell, burde ta et felles ansvar for å dempe denne støyen, og ikke bidra til ytterligere tvil og kostholdsforvirring.

KLARE RÅD. Helsedirektoratets kostråd er basert på en omfattende gjennomgang av forskning. De egner seg for de fleste friske barn og voksne. Kostrådene anbefaler et variert kosthold med grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, magre meieriprodukter og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Rådet om meieriprodukter er videre konkretisert til tre porsjoner hver dag, hvorav minst to av dem bør være melk, syrnet melk eller yoghurt for å bidra til å dekke jod-inntaket. Dette fordi mer enn 60 prosent av inntaket av jod og kalsium i kosten kommer fra melk og meieriprodukter.

HUSK HELHETEN! Det er direkte betenkelig at en lege ved en norsk offentlig helsestasjon unnlater å følge Helsedirektoratets kostråd. Når han eller hun anbefaler at man kutter melk, innebærer dette at man fjerner en sentral kilde til flere næringsstoffer, inkludert kalsium, B12 og jod, fra et barns kosthold. Det er da viktig at det gis tilstrekkelig informasjon om hvordan foreldrene skal erstatte det totale innholdet av næringsstoffer, ikke kun kalsium. Det er ingenting galt med sesamfrø, men det er ingen kilde til jod eller B12.

Nasjonalt råd for ernæring ga i 2016 ut rapporten «Risiko for jodmangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak». Rådet anbefalte at de norske kostrådene burde konkretisere anbefalingen for melkeinntak nettopp for å bidra til å sikre jod-inntaket.

PÅ VILLE VEIER. Det finnes også et annet aspekt av episoden ved helsestasjonen: Det handler om hvordan vi som voksne forholder oss til mat og kosthold – særlig når det er barn inne i bildet. Som klinisk ernæringsfysiolog er jeg bekymret for at diskusjonen rundt mat i økende grad handler om spesialdietter, frykt og forvirring. Og jeg er ikke alene.

En undersøkelse som Norstat har gjennomført for melk.no, viser at hele 47 prosent av mødre med barn over seks år er engstelige for at kostholdskaoset skal gi barna et dårlig forhold til mat. Da er det viktig at vi voksne støtter oss til myndighetens kostråd, som fremmer et balansert kosthold i kombinasjon med daglig fysisk aktivitet.

Dersom man som helsepersonell – basert på egen subjektiv oppfatning – kompliserer kostholdet ved å oppfordre til å fjerne matvarer som er gode kilder til flere næringsstoffer, er man på ville veier. Trygg heller store og små på at i de aller fleste tilfeller er vanlig mat i tråd med kostrådene bra nok!

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren oppgir ingen andre interessekonflikter enn at hun er ansatt ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no).