Sannheten har flere versjoner
Utfordringen med rapporter som støtter beslutninger, er når resultatene tolkes ulikt. Sannheten har flere versjoner ettersom en rekke eksperter har påpekt at MS-rapporten fra FHI ikke er egnet som egenrådig beslutningsgrunnlag.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i legemiddelindustrien (LMI)
I SITT TILSVAR til mitt blogginnlegg i Dagens Medisin om multippel sklerose (MS) og legemiddelalternativer, avslutter leder Stig Slørdahl i Beslutningsforum med å si at det ikke er unaturlig at vi er uenig – og at det er et gode at vi har rapporter til å støtte beslutninger.
Det er lett å være enig med Slørdahl om begge disse poengene.
ET BEDRE SYSTEM. Som Slørdahls deltakelse i et LMI-møte tidligere denne uken beviste, trenger heldigvis ikke all dialog gå gjennom Dagens Medisin. Men det er likevel viktig at noen av påstandene i tilsvaret hans avklares.
Ambisjonen er at vi, gjennom samarbeid, kan få et velfungerende finansieringssystem for legemidler. Konstruktiv dialog er viktig for å komme dit
Ambisjonen er at vi, gjennom samarbeid, kan få et velfungerende finansieringssystem for legemidler. Et system som kan sikre norske pasienter rask tilgang til nye, innovative behandlinger innenfor sykehusenes økonomiske rammer. For å komme dit, er det viktig med konstruktiv dialog.
SANNHETENS VERSJONER. Som Slørdahl selv sa, er det et gode at vi har rapporter som støtter beslutninger. Utfordringen er når resultatene tolkes forskjellig. I innlegget viser Slørdahl gjennomgående til Folkehelseinstituttets (FHI) fullstendige metodevurdering som kunnskapsgrunnlaget for sine synspunkt.
Sannheten har imidlertid flere versjoner da en rekke eksperter, ved flere anledninger, har påpekt at FHIs MS-rapport ikke er egnet som et egenrådig beslutningsgrunnlag, nettopp fordi det er en betydelig usikkerhet forbundet med effekt- og sikkerhetsdataene for rituksimab ved behandling av MS.
Man bør for eksempel sette spørsmålstegn ved kvaliteten av sikkerhetsdata i rapporten, når FHI ved bruk av registerdata finner færre alvorlige hendelser (SAEs) og en lavere seponeringsrate for rituksimab, enn for placebo.
RANGERING. At legemidlene ikke rangeres etter effekt, som Slørdahl hevder, er heller ikke tilfelle. I rapporten er de tydelig rangert, ved bruk av flere ulike målemetoder, og i henhold til oppdraget.
I mitt opprinnelige innlegg skriver jeg at én av tre avgjørelser som gjør at MS-pasienter taper i kampen om en likeverdig helsetjeneste, er at to etablerte behandlinger fjernes for nye pasienter. Slørdahls tilsvar er at i rapporten viser disse seg ikke å være kostnadseffektive og har derfor blitt fjernet som behandlingsalternativ.
Men FHI-rapporten vurderer faktisk ikke kostnadseffektiviteten til verken Tysabri eller Gilanya, som er de to behandlingene det er snakk om. Rapporten foretar en vurdering av fire helt andre behandlinger.
PROBLEMATISK TILPASSING. Vi i industrien har forståelse for at det er tøffe prioriteringer i helsetjenesten, og vi støtter behovet for et system for kostnadskontroll. Vi skjønner også at ved innføring av en ny metode vil det bli mindre i budsjettet til andre formål.
Men det er problematisk hvordan Nye Metoder i denne saken har tilpasset sannheten og systemet underveis; fra unntaket om forskrivning av rituksimab i metodevurdering i juni 2018, og frem til innføringen av økonomisk motivert off label-bruk av rituksimab som standardbehandling av MS, i november 2019. Forutsigbarheten, eller mangel på sådan, er et åpenbart problem for en global industri som konkurrerer med filialer i andre land om investeringer og satsinger.
Denne avgjørelsen har helt overskygget hensynet til overordnet legemiddelpolitikk, pasientsikkerhet, nevrologenes råd og de omforente prinsippene for godkjenning og metodevurdering av legemidler i Norge.
NYTTÅRSØNSKE. For oss er det tydelig at norske MS-pasienter, av økonomiske hensyn, er frarøvet tre veldokumenterte og effektive medisiner mot MS. Klinikernes tilgjengelige alternativer er nå i realiteten begrenset til to godkjente og én ikke-godkjent behandling.
Når vi nå nærmer oss tiden for ordtaket «nytt år og nye muligheter,» håper jeg virkelig at det blir tilfellet for 2020, og at det skapes nye muligheter for dialog, nye muligheter for å enes om rette rammebetingelser og nye muligheter for samarbeid. Målet er jo fortsatt et velfungerende finansieringssystem for legemidler: Et system som kan sikre norske pasienter rask tilgang til nye, innovative behandlinger innenfor sykehusenes økonomiske rammer.
Kun da kan vi sammen være med på å utvikle en mer bærekraftig helsetjeneste for alle – også for MS-pasientene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
