Hvor trygge er norske sykehuspasienter?
Først når målemetodene er like på tvers av landegrensene, kan vi få vite om norske og svenske sykehuspasienter er mer eller mindre trygge enn i andre land.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Ellen Tveter Deilkås, MD Ph.D, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, seniorforsker og overlege ved Akershus universitetssykehus
Hanne Narbuvold, seniorrådgiver i Helsedirektoratet
I EN KRONIKK i Dagens Medisin (12. november 2019), under tittelen «Norge er fortsatt ikke best på pasientsikkerhet», sammenlignes omfang av skade ved sykehusinnleggelser i Norge med tall fra Canada og Australia. Forklaringen på at Canada og Australia ser ut til å ligge lavere, kan være at målemetodene er annerledes enn i Norge og Sverige. Vi vet derfor ikke om norske sykehuspasienter er mindre trygge. De færreste land måler totalomfang av sykehusopphold der pasienter skades over tid. Kun Norge og
Sverige benytter den mest sensitive metoden for å måle pasientskade systematisk på nasjonalt nivå (1,2). Ved Global Trigger Tool (GTT) undersøkes tilfeldige utvalg av journaler av sykepleiere og leger. Teamene benytter triggere, som for eksempel om pasienten har vært re-innlagt eller om det har forekommet en infeksjon, til raskere å finne pasienter som kan ha vært skadet.
SKADE ELLER FEIL? Det er viktig å merke seg at en skade ikke nødvendigvis forutsetter at det har skjedd en feil, slik det går frem av Karina Aases kronikk i Dagens Medisin.
En skade kan være en utilsiktet bivirkning av behandling, som for eksempel nyresvikt som kan oppstå som bivirkning ved medisinbruk. Ved journalundersøkelse med GTT telles også med skader som ikke nødvendigvis er beskrevet i lege og sykepleie notatene. Hvis de som undersøker journalen, ved hjelp av lab-data og medisinlisten kan se at for eksempel nyresvikt har oppstått knyttet til medisinbruk, og man attpåtil finner dokumentert at skaden er behandlet med væskebehandling og seponering av medisin, telles skaden med, selv om den ikke er kommentert i notatene.
UNDERRAPPORTERING. I Canada benyttes The Hospital Harm Framework når man måler omfang av skadde sykehuspasienter på nasjonalt nivå. I den kanadiske metoden gjennomgår kodepersonell Discharge Abstract Database (DAD), som inneholder kodet informasjon fra legenotatene i pasientjournalen. Metoden teller ikke med skader som ikke er kodet av helsepersonell. Dette åpner for at skader kan bli underregistrert og underrapportert.
Også det australske systemet National Hospital Morbidity Database teller kun med skader som er kodet. I Australia kodes skader av journalførende lege. Det australske systemet er derfor også sårbart for underrapportering.
PRESISJON. En amerikansk studie har vist at kodet journalinformasjon ikke alene egner seg til å kartlegge omfang av pasientskader (1). GTT ble pekt på som en langt mer sensitiv metode. En norsk studie publisert tidligere i år viste også at man får mer presise anslag over pasientskader ved å undersøke journalene sammenlignet med når man kun teller ICD 10-koder (3).
Vi får håpe at det i fremtiden vil være mulig å sammenligne våre resultater med flere land
Omfanget av skadde sykehuspasienter i Norge er på nivå med Sverige, med noen variasjoner knyttet til fagområder (2). Først når målemetodene er like på tvers av landegrensene, kan vi få vite om norske og svenske sykehuspasienter er mer eller mindre trygge enn i andre land.
GOD RESPONS. Flere land har vist interesse for norske og svenske erfaringer med å måle pasientskade på nasjonalt nivå ved hjelp av journalundersøkelse. OECD’ s Working Party on Health Care Quality and Outcomes meeting inviterte en norsk og en svensk forsker for å fortelle om erfaringene med å måle omfang av pasientskader på nasjonalt nivå med GTT, på deres møte 17. mai 2018 i Paris. Presentasjonen ble godt mottatt og kommentert av flere land, deriblant Japan. Representanten fra Sveits ønsket å gjøre det samme hvis OECD tok en ledende rolle i å spre erfaringen til andre land.
Dette er en god tilbakemelding på tilnærmingen som Norge og Sverige har valgt for å måle pasientskade på nasjonalt nivå. Vi får håpe at det i fremtiden vil være mulig å sammenligne våre resultater med flere land.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Classen DC, Resar R, Griffin F, Federico F, Frankel T, Kimmel N, et al. 'Global Trigger Tool' Shows That Adverse Events In Hospitals May Be Ten Times Greater Than Previously Measured. Health Aff (Millwood). 2011;30(4):581-9
2) Deilkås ET, Risberg MB, Haugen M, Lindstrøm JC, Nylén U, Rutberg H, et al. Exploring similarities and differences in hospital adverse event rates between Norway and Sweden using Global Trigger Tool. BMJ open. 2017;7(3). doi: 10.1136/bmjopen-2016-012492.
3) Storesund A, Haugen AS, Hjortås M, Nortvedt MW, Flaatten H, Eide GE, et al. Accuracy of surgical complication rate estimation using ICD-10 codes. BJS. 2019;106(3):236-44. doi: 10.1002/bjs.10985.
Dagens Medisin 21/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen
