Gårsdagens strukturer bremser digitalisering

Aktørene må være villige til å etablere nye strukturer og arbeidsprosesser som fungerer for fremtiden, ikke for gårsdagens virkelighet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Christine Bergland

Kronikk: Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse

DIGITALISERING I helsesektoren ligger ti–femten år bak andre bransjer, viser en ny OECD-rapport. Hva skal til for å få mer fart? Svaret ligger i strukturelle endringer. Flere slike er nå på gang.

De siste årene er det etablert nasjonale, digitale tjenester i helsesektoren. Innbyggere har fått helsenorge.no der de blant annet kan se egen journal og ha digital dialog med legen. Viktig informasjon om pasienter er samlet i Kjernejournal og blitt tilgjengelig for helsepersonell og innbygger. E-resept reduserer risikoen for feil i forskriving og utlevering av legemidler. Årlig sendes 250 millioner digitale meldinger mellom helseaktørene. Tjenestene øker i bruk og utbredelse. Likevel ligger digitaliseringen i helsesektoren ti–femten år etter andre bransjer, ifølge OECD.

MANGLENE. Rapporten peker på de samme utfordringene vi ser i Norge, der sektoren består av tusenvis av aktører. I kommunene benyttes en rekke ulike journalsystem som i for liten grad snakker sammen. Pasientinformasjon er ikke tilgjengelig for helsepersonell når de trenger det. Én av tre sykepleiere rapporterer at dette går ut over pasientene. Det benyttes samlet cirka ti milliarder kroner på IKT i helse årlig, men leverandørene må forholde seg til mange små aktører som hver for seg bestiller løsninger og endringer. Viktig infrastruktur og tyngre fellesløsninger som gjør det mulig med innovasjon og næringsutvikling, mangler.

Norge har verdens beste helseregistre, men vi utnytter ikke dataene godt nok. Det tar ca. 17 måneder for forskere og få utlevert data. I Danmark tar det fra fire til seks uker.

NOTORISK UVILJE. Strukturer som ble etablert i den «før-digitale tiden» trekkes av OECD frem som forklaring på at digitaliseringen går tregt. Lover, organisering, finansierings- og styringsmodeller er ikke tilpasset en digital virkelighet. OECD går så langt som å si at det er en «notorisk uvilje til endring». Samtidig øker behovet for helsetjenester på grunn av stadig høyere levealder. OECD anbefaler fundamentale endringer og modige politiske beslutninger. I Norge pågår det nå flere svært viktige initiativ.

Vi har verdens beste helseregistre, men forskere venter i 17 måneder på å få tilgang til data

Et forslag til e-helselov som er på høring, foreslår obligatorisk samfinansiering av etablerte nasjonale løsninger og sterkere nasjonal koordinering av løsningsutviklingen. Aktører lokalt og regionalt skal melde fra til Direktoratet for e-helse før de setter i gang nye tiltak som kan, eller bør, bli en nasjonal løsning. Dette er et viktig grep for å sikre at løsningene som utvikles raskere kommer hele befolkningen til gode og at pengene brukes effektivt.

FELLES GRUNNMUR. Vi etablerer en felles grunnmur for digitale helsetjenester som består av blant annet medisinske kodeverk og terminologi, e-helsestandarder og infrastruktur. Grunnmuren skal gjøre det mulig å utveksle pasientinformasjon og hente ut data til forskning og kvalitetssikring. Den legger til rette for næringsutvikling ved at standarder og grensesnitt er forutsigbare. I statsbudsjettet for 2020 ligger det en betydelig satsing på nettopp felles kodeverk og terminologi.

Helse Midt-Norge har allerede anskaffet en felles journalløsning for både kommune- og spesialisthelsetjenesten som innføres i årene fremover. Kommunene og spesialisthelsetjenesten utenfor Midt-Norge er enige om en felles kommunal pasientjournal og samhandlingsløsning for hele helsetjenesten.

Målet er tryggere pasientforløp. Sammen med sektoren gjennomfører vi derfor et forprosjekt etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Behovene er i stor grad de samme, og det er verken rasjonelt eller ønskelig at hver enkelt kommune anskaffer hver for seg, slik de til nå har gjort. En felles journalløsning gjøre det mulig for næringslivet å utvikle innovative løsninger i tilknytning til denne. Leverandørene kan få større kontrakter og bedre mulighet til å tjene penger.

BEDRE FOR FORSKNING. Regjeringen har allerede besluttet flere tiltak for å utnytte helsedata bedre. I samarbeid med Forskningsrådet etablerer vi en helseanalyseplattform som forenkler tilgangen og legge til rette for avanserte analyser på tvers av registre. Det skal gi mer og bedre helseforskning, mens muligheten for næringsutvikling basert på helsedata blir kraftig forbedret.

Ofte omtales IKT, men arbeidet med e-helseløsninger handler i stor grad om ny organisering, finansieringsmodeller og samarbeid på nye måter. Kostnadene er knyttet til mye mer enn programvare.

Skal vi lykkes med det pågående arbeidet, må vi lytte til budskapet fra OECD. Vi er helt avhengig av stor endringsvilje i sektoren. Aktørene må fortsette sitt gode samarbeid og være villige til å etablere nye strukturer og arbeidsprosesser som fungerer for fremtiden, ikke for gårsdagens virkelighet. Gjør vi ingenting, taper pasientene – og næringslivet. Tør vi ta strukturelle grep, får vi bedre helsetjenester, mer rasjonell ressursbruk og en lønnsom helsenæring.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS