Digital kamp mot antibiotikaresistens

Det er skapt et inntrykk av at «digitale engangsleger» er slepphendte med å forskrive antibiotika. Vår erfaring er motsatt: Digitalisering gir tvert imot økt kvalitetssikring – og kan spille en viktig rolle i kampen mot antibiotikaresistens.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Thorleif Jansen

Kronikk: Thorleif Jansen, lege og spesialist i allmennmedisin, mangeårig fastlege, og nå medisinsk sjef i den digitale helsetjenesten KRY

ANTIBIOTIKARESISTENS ER et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. I dag dør om lag 3000 mennesker hvert år i Europa fordi medisinene ikke klarer å ta knekken på bakteriene. Globalt kan anslagsvis ti millioner mennesker dø innen 2050.

Totalforbruket av antibiotika i Norge var tre prosent lavere i 2018 enn i 2017. Sammenlignet med forbruket i 2012 har det vært en reduksjon på 24 prosent. Dette betyr at vi er på god vei til å nå målet om 30 prosent reduksjon innen utløpet av 2020. Men vi kan gjøre mer.

TEKNOLOGI OG ANSVAR. I Norge forskrives 90 prosent av all antibiotika i primærhelsetjenesten. Vi som jobber i førstelinjen, har derfor et stort ansvar. Det er utarbeidet gode nasjonale retningslinjer med klare anbefalinger for antibiotikabruk for en rekke tilstander. Teknologien flytter imidlertid grensen for hvordan helsetjenester kan tilbys og mottas, og da blir spørsmålet: Vil grensen for prinsippet om forsvarlig og riktig antibiotikaforskriving også flyttes?

KRYs erfaring er at grensen ikke flyttes. Tvert imot. Vi har utarbeidet retningslinjer for hva som kan håndteres og behandles digitalt. I tillegg erfarer vi at digitalisering bidrar til økt kvalitetskontroll. Årsaken er at den tekniske plattformen gir oss bedre muligheter til å ha oversikt over hvordan helsepersonellet arbeider. Vi kan også følge nøye med på forskrivingspraksis og blant annet oppfølging av antibiotikaforskriving i den hensikt å redusere antibiotikaforbruket.

Vår erfaring er at heldigital pasientkontakt ikke flytter grensen for prinsippet om forsvarlig og riktig antibiotikaforskriving

Vi har til enhver tid oversikt over antibiotikaforskrivingen, og gjennomsnittlig antibiotikaforbruk i KRY i 2019 ligger på under seks prosent.

SE TIL SVERIGE! Svenske Samverkan mot antibiotikaresistens (Strama) har utarbeidet anbefalinger for behandling av forskjellige infeksjonssykdommer via heldigital pasientkontakt. De har også satt konkrete mål for antibiotikaforskriving, og de forventer at helsevirksomheter deler sine forskrivingsdata. STRAMA gir også spesifikke tilbakemeldinger til hver enkelt virksomhet.

I Norge har vi ambisiøse mål, men så vidt vi vet er det er ingen krav til måling eller veiledning av den enkelte virksomhet. Her har vi noe å lære av Sverige.

STANDARDISERING. Dersom ikke antibiotikabruken reduseres og endres, risikerer vi en fremtid der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, igjen kan få dødelige utfall. Av den grunn oppfordrer vi alle som tilbyr helsetjenester digitalt, i større eller mindre skala til å sette følgende standarder for å sikre riktig forskriving av antibiotika:

  • Retningslinjer: Utarbeid retningslinjer for hva som kan håndteres og behandles heldigitalt - og ikke!
  • Måling: Mål og ha til enhver tid god oversikt over antibiotikaforskriving i egen virksomhet!
  • Oppfølging og veiledning: Følg opp antibiotikaforskrivingspraksis i egen virksomhet – det inkluderer oppfølging og veiledning av leger.
  • Transparens: Ha åpenhet om egne tall, antibiotikaforskriving og praksis!

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er mangeårig fastlege og nå medisinsk sjef i KRY, et privat selskap som tilbyr videolegetjenester der pasienter kommuniserer med lege via smarttelefon eller nettbrett.

Fra Dagens Medisin 21/2019, Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS