Nå er det alvor

Regjeringen slår alarm om Norges økonomiske fremtidsutsikter. Vi som jobber med løsningene, må være enda mer proaktive.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Kimberly Lein-Mathisen

Kronikk: Kimberly Lein-Mathisen, administrerende direktør i Microsoft Norge
Lena Lundgreen, direktør for offentlig sektor i Microsoft Norge

DET VAR KANSKJE ikke mange som satte morgenkaffen i halsen da finansminister Siv Jensen (Frp) offentliggjorde for mediene at regjeringen fremskynder arbeidet med Perspektivmeldingen ett helt år, men de som fikk med seg begrunnelsen for hvorfor, fikk noe å tenke på.

Utfordringene som Norge står overfor, med flere eldre og færre arbeidstakere, økte utgifter og lavere inntekter, har ifølge finansministeren plutselig rykket så mye nærmere at det haster med å finne bedre svar på hvordan Norge skal møte fremtiden.

Lena Lundgreen

TEKNOLOGISK SVAR. Dette er urovekkende, spesielt siden forrige perspektivmelding – som allerede var dyster lesning og blant annet pekte på at utgiftssiden i statsbudsjettet måtte ned fem milliarder kroner hvert eneste år fra slutten av 2020-tallet – allerede er utdatert.

Som finansministeren selv påpekte, har vi i mange år snakket om dette, men nå er det her. «Dersom vi skal beholde velferdstjenestene på samme nivå, eller forbedre dem, må ny teknologi tas i bruk», advarte regjeringens teknologiråd i sin rapport om digitalt skifte i offentlig sektor allerede for et par år siden.

En advarsel ja, men også et klart hint om hvor noen av løsningene står: Ny teknologi må hjelpe oss med å løse oppgavene smartere enn vi gjør i dag.

TEKNOLOGISK OPPRYKK. Utfordringene er at utviklingen må gå raskere hvis den skal påvirke fremtidsutsiktene i neste perspektivmelding. Eller for å sitere digitaliseringsminister Nikolai Astrup: «Vi har kommet langt ved å sette strøm på papir. Nå må vi opp en divisjon».

Spørsmålet er hvordan vi som samfunn sammen kan klare et teknologisk opprykk?

La oss bare slå en ting fast først: Når vi snakker om å finne teknologiske løsninger på de utfordringene vi står overfor, handler det om noe mer enn å lansere nye apper og systemer som skal redusere papirbruk.

KI-LIGAEN. Når man i 2019 snakker om å revolusjonere måten vi arbeider på, handler det egentlig om eksempelvis å ta i bruk kunstig intelligens (KI).

Det er først når vi kan sette de enorme datamengdene vi har i arbeid for oss ved hjelp av kunstig intelligens, at vi kan løse oppgaver innenfor helse, undervisning og transport bedre og mer effektivt.

Vi blir færre arbeidstakere, og da må vi legge til rette for at de varme hendene og kloke hodene brukes der det virkelig er behov for dem. Det får vi bare til ved å rykke opp til KI-ligaen.

UT I SKYEN. Hvis vi aksepterer at både offentlig og privat sektor må effektiviseres og samtidig tror de langsiktige løsningene ligger i å ta kunstig intelligens for alvor i bruk, melder spørsmålet seg: Hvor starter man?

Det første utviklingssteget er å komme seg ut i skyen. Skyen, som egentlig er sammenkoblede datasentre, sikrer at datakraft, programvare og sikkerhetsløsninger blir tilgjengeliggjort for flere. I 2025 regner man med at det globalt vil være 75 milliarder enheter tilkoblet internett. Det er data fra alle disse enhetene som kunstig intelligens skal hjelpe oss med å analysere og bruke – men da må norske virksomheter ta steget ut i skyen.

Den teknologien er tilgjengelig nå. Denne høsten blir Norge det eneste nordiske landet i Microsofts globale nettverk av hyperskala-datasentre når to norske datasenter regioner gjør tilnærmet ubegrenset datakraft og sikker lagring tilgjengelig på norsk jord.

Hvis norske selskaper ikke bygger kunnskap, kjennskap og tillit gjennom kunstig intelligens, vil konkurrenter i utlandet gjøre det

Global skykraft vil være en fundamental del av fremtidens infrastruktur, for å ta steget opp.

HOLDNINGENE. Men hvorfor haster det nå? Det ligger jo i den nye teknologiens natur at den er tilgjengelig for alle og kan tas i bruk når som helst. Svaret er at det naturligvis tar tid å implementere slike systemendringer i offentlige virksomheter, samtidig som vi allerede i dag må få mer ut av hver skattekrone. Teknologien gjør konkurransemarkedet globalt for mange private virksomheter i Norge.

Hvis norske selskaper ikke bygger kunnskap, kjennskap og tillit gjennom kunstig intelligens, vil konkurrenter i utlandet gjøre det.

Mye går bra nå, men hvis vi ikke gjør ting annerledes, vil vi fortsette å sette strøm på papir, for å låne digitaliseringsministerens begrep. Men mer strøm på papir hjelper ikke finansminister Siv Jensen i hennes arbeid med neste perspektivmelding.

Disclaimer/interessekonflikt: Microsoft leverer teknologi og sky-løsninger til privat og offentlig sektor. Microsoft utvikler blant annet løsninger til helsesektoren.

Dagens Medisin 20/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS