Helseulikhetene må på dagsordenen

Mitt håp er at ulikhet i helse settes på den politiske dagsordenen fordi det er et stort problem som ikke får nødvendig oppmerksomhet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Kåre Kvam Hellan

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Kåre Kvam Hellan, studerer medisin ved Universitetet i Bergen (UiB)

NORGE ER EN velferdsstat med gode hjelpeapparat for dem som skulle bli syk. Med god allmenn helse er det intuitivt å tenke helsen er god for hele befolkningen. Dette viser seg å være feil. Den forventede levealderen i Norge har økt til over 80 år for både kvinner og menn. Samtidig har de sosiale ulikhetene i helse også økt. Menn med lengre utdanning kan nå anta at de lever seks år lenger enn menn med kun grunnskoleutdanning.

På alle plan i samfunnet følger helsen en sosioøkonomisk gradient. Desto lengre utdanning og bedre økonomi, desto lenger vil man leve – og med bedre helsetilstand.

FLERE ÅRSAKER. Det er flere årsaker til ulikheter i helse. Ofte vil man holde seg i den sosioøkonomiske gruppen man blir født i. Blir man født i en familie med lav sosioøkonomisk status, vil man altså ha en lavere antatt levealder og større sannsynlighet for dårlig helse enn en person født inn i høy sosioøkonomisk status. Årsakene er at forekomsten av dårlige vaner som røyking, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet, korrelerer med den sosioøkonomiske statusen til personene. Økonomi til å leve sunt samt å kunne utfolde seg som individ, spiller også inn på både den psykiske og fysiske helsen til et individ.

Ved å iverksette tiltak for å bedre økonomien til de dårligst stilte i samfunnet samt kampanjer som formidler hvor signifikant effekt dårlige vaner har på helsen, vil man være på god vei til å minke ulikhetene i helse.

KONSEKVENSER. Ulikhet i helse har mange negative konsekvenser for Norge. Selv om Norge er ett av landene i verden med høyest forventet levealder, er ulikhetene i forventet levealder samt ulikheten i helse større enn i mange land.

Sosial ulikhet i helse – forskjeller med grunnlag i folks ulike sosioøkonomiske status – er mer enn et helseproblem

Hvis alle i Norge hadde hatt like god helsetilstand som dem med universitets-/høyskoleutdanning – høy sosioøkonomisk status – ville mange færre leveår ha gått tapt hvert år, flere ville ha vært friske og i jobb – og færre ville ha hatt livskvalitetssenkende plager.

RETTFERDIGHETSPROBLEM. Med andre ord er ikke ulikhet i helse bare et helseproblem. Det er et rettferdighetsproblem, og for en velferdsstat som Norge er det også et samfunnsøkonomisk problem. Med befolkningsvekst og en uunngåelig eldrebølge vil ulikhet i helse bli enda mer relevant og få enda større konsekvenser.

Mitt håp er at ulikhet i helse settes på dagsordenen i politikken fordi det er et stort problem som ikke får den oppmerksomheten det er behov for.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 20/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS