Krevende å implementere helseløsninger fra USA

Har den danske Sundhedsplatformen, den finske Apotti og den norske Helseplattformen undervurdert kulturforskjellene?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Roald Bergstrøm

Kronikk: Roald Bergstrøm, frittstående konsulent og tilknyttet Trøndelag forskning og utvikling i en stilling som seniorrådgiver

DET ER IKKE lett å innføre et system fra et annet helsevesen og få det til å passe inn i de nordiske velferdssamfunnene. Uansett tilpassinger og bruk av store ressurser på implementering, vil det nesten være en umulig oppgave: Det er tusenvis av forskjeller mellom helsevesenet i USA og Norden som skal omsettes til fungerende datakode og brukervennlige løsninger i et system som stadig er i endring.

KULTURFORSKJELLER. Problemene med innføringen av Sundhedsplatformen i Danmark ble så store at avisen og nettstedet Politico i Washington bestemte seg for å sende en av sine beste journalister, Arthur Allen, til København for å undersøke saken.

«Indescribable, total chaos» ble overskriften. Allan påpeker at implementeringen hadde vært dårlig. Men, de virkelige problemene sier han, er de kulturelle forskjellene: Det amerikanske helsesystemet er hardcodet i systemene. De fundamentale forskjellene kan aldri løses ved tilpassinger: Sundhedsplatformen vil aldri bli bra i Danmark. Etter nesten fire års drift viste den siste brukerundersøkelsen fra Danmark høsten 2019 at legene fortsatt var svært misfornøyde med systemet.

TELLEKANTSYSTEMER. De amerikanske systemene er tellekantsystmer, primært laget for å registrere og dokumentere alt for å sikre det økonomiske oppgjøret mot pasient og forsikringsselskap. Systemene er kompliserte, de krever lang opplæring og de endrer måten helsepersonell jobber og samhandler på – og lar seg vanskelig tilpasse et nordisk helsesystem:

  • Det er ulike juridiske lovgivninger.
  • Det er ulike lokale og nasjonale regler og bestemmelser.
  • Organisering og samhandling er ulik.
  • Helsepersonell har ulike roller og jobber på ulike måter.
  • Det er ulike prosedyrer og bestemmelser.
  • Det er andre aktører å forholde seg til.
  • Det er andre teknologiske løsninger.
  • Det er ulike prioriteringer.
  • Det er andre begreper og kodeverk.
  • Det er ulike bruk av diagnoser.
  • Det er begreper som vanskelig lar seg entydig oversette.
  • Det er andre måleenheter.
  • Det er ulike regler for databehandling, spesielt med hensyn til General Data Protection Regulation (GDPR) i EU og Cloud Act i USA.
  • Det er ulike standarder å forholde seg til.

ØKONOMI OG GLANSBILDER. Amerikanske EPJ-leverandører fikk en kraftig vekst som følge av at Obama-administrasjonen i 2009 vedtok å gi sykehus og leverandører milliarder i tilskudd til å innføre elektronisk pasientjournal (EPJ). Health Information Technology for Economic and Clinical Health Act var en del av virkemidlene for å få fart på den amerikanske økonomien. «Have fun – make money» ble mottoet til en av de største leverandørene.

Nordiske helseledere reiste på studiebesøk til USA der alt så ut til å være mer moderne og bedre enn i Norden. De fikk servert et glansbilde og så ikke at innføringen av amerikanske systemer ville bli problematisk. Epic, systemet som ble valgt av Sundhedsplatformen, Apotti og Helseplattformen, var den dyreste løsningen med store kostnader og liten eller ingen medvirkning fra nordisk industri. «They went to Epic and fell in love», sier Joergen Bansler ved Universitetet i København til den amerikanske journalisten.

FREMTIDENS GULL. Presset overfor de nordiske landene var stort. Norden, med sine 25 millioner innbyggere, stabile velferdssamfunn og betalingsevne, var et fristende marked. Til tross for at de nordiske landene leverer verdens beste helsetjenester til halvparten av prisen av kostnadene i USA, ble det sådd tvil om vi har nok kunnskap og kompetanse i Norden til å utvikle våre egne journalløsninger.

Vi taper penger, kunnskap, kompetanse og arbeidsplasser – og vi innfører systemer som kan utfordre vårt nordiske velferdssamfunn og måten vi tenker og samhandler på

De internasjonale aktørenes inntog handler i stor grad om tilgang til og kontroll over våre fremtidige helsedata. Helsedata er i ferd med å bli noe av det mest verdifulle vi har i samfunnet, og vi som samfunn burde forvalte og ivareta fremtidens gull på best mulig måte. Informasjonen som finnes i helsedataene, vil få stor betydning for utvikling og utprøving av nye medisiner, for diagnostisering – og for nye behandlingsmetoder. For de store internasjonale aktørene er tilgang til helsedata av uvurderlig fremtidig økonomisk betydning.

FORSKJELLENE. Det er ikke lett å forklare den nordiske velferdsmodellen for en amerikaner, selv ikke en så enkel sak som at alle har rett til den samme helsetjenesten. Kulturforskjellen, sammen med de mange tusen små og store ulikhetene, er utfordrende. Det vil alltid bli nye problemer – og kostnadene vil aldri ta slutt.

Faren er at de nordiske velferdssamfunnene blir taperne. Vi taper penger, kunnskap, kompetanse og arbeidsplasser – og vi innfører systemer som kan komme til å utfordre vårt nordiske velferdssamfunn og måten vi tenker og samhandler på.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har erfaring som forsker ved Sintef, vært IT-sjef ved sykehus, seniorrådgiver ved Kompetansesentret for IT i Helse, leder for nettverk for norsk helseteknologi og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Fra Dagens Medisin 20/2019, Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS