Helsefelleskap – og pasienter med rehabiliteringsbehov
Til tross for at kommunene gjør sitt beste for å ta imot pasienter med sammensatte behov, forteller pasienter at de selv – eller deres pårørende – blir sine egne koordinatorer.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Kronikk: Emilie Duane Nordskog, leder av ungdomsrådet ved Sunnaas sykehus HF
Øystein Ultvedt, leder av brukerutvalget ved Sunnaas sykehus
Kathi Sørvig, klinikksjef ved Sunnaas sykehus
Kirsten Sæther, samhandlingssjef ved Sunnaas sykehus
REGJERINGEN OG KS har nylig lansert ett av hovedgrepene i den kommende Nasjonale helse- og sykehusplanen (NHSP): Det skal etableres 19 helsefellesskap, der sykehusene og kommunene skal samarbeide – med mål om å «skape mer sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjenester til pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten».
Fire pasientgrupper skal ha høyest prioritet: Barn og unge, pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og pasienter med flere kroniske lidelser.
FLERE REDDES. Ved Sunnaas sykehus mottar vi 2400 pasienter til høyspesialisert rehabilitering i året, av dem 130 barn og unge. De kommer til oss etter alvorlige skader og ulykker, eller som følge av sykdommer som hjerneslag eller hjernekreft.
Nye behandlingsmetoder og ny teknologi gjør at vi i dag redder langt flere enn tidligere, gjennom intensiv akutt behandling. I årene fremover vil derfor flere trenge tverrfaglig rehabilitering etter sin skade eller sykdom. Dette skal den kommunale helse- og omsorgtjenesten, sammen med spesialisthelsetjenesten, følge opp når pasienten er ferdig med rehabiliteringen i sykehus og skal mestre sitt nye liv i hjemkommunen.
ILLE FOR DEN ENKELTE. Våre pasienter trenger derfor tjenester fra både sykehus og den kommunale tjenesten, mange av dem i årevis fremover. Til tross for at kommunene gjør sitt beste for å ta imot pasienter med sammensatte behov, forteller mange pasienter at de selv eller deres pårørende blir sin egen koordinator.
Vi vet også at mange opplever mangelfull kompetanse lokalt. For eksempel mangler mange kommuner logoped, som er viktig for hjerneslagpasienter med talevansker. De får ikke den hjelpen de trenger for å etablere et meningsfylt og aktivt liv i sin nye situasjon. Dette er ille for den enkelte pasient og dyrt for samfunnet.
Vi tar det som en selvfølge at pasienter med behov for rehabilitering skal prioriteres. Tenker du også slik, statsråd Bent Høie?
SIKRES REHABILITERING? Vi er positive til etablering av helsefellesskap, som gir tjenestene et felles ansvar for å ivareta pasienter med sammensatte behov. Hvordan denne gruppen skal sikres rehabilitering, skal på dagsordenen i de nye helsefelleskapene. De kan være barn, ha kroniske tilstander, ha problemer med rus og psykisk lidelser, og de kan være skrøpelige eldre: Alle disse kategoriene har vi på Sunnaas.
Selv om vi merker oss at pasienter med rehabiliteringsbehov ikke er spesifikt nevnt som målgruppe, tar vi det som en selvfølge at de likevel er inkludert og skal prioriteres. Mange av våre pasienter har livslange behov for sammensatte helsetjenester fra både kommuner og sykehus. Er det slik du har tenkt, statsråd Bent Høie?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Fra Dagens Medisin 20/2019, Kronikk og debatt-seksjonen
