Mener fastlege-forskning må tolkes med varsomhet

Forskere ved NTNU publiserte nylig en studie om fastlegebruken til 47.550 trøndere på 20 år eller eldre fra 2007 til 2016. Dataene er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

– Vi ser at bruken av fastlegen har økt, sa Kristine Pape, lege og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU, til Dagens Medisin om studien.

Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin (NFA), oppfordrer imidlertid til å være varsom med tolkningen av studien.

– Studien har flere svakheter og forfatterne konkluderer selv med at det er behov for mer forskning før man konkludere sikkert om funnene fra studien. Det er viktig å merke seg at økt bruk av fastlegen gjelder akkurat denne populasjonen som er knyttet til HUNT. Dette er en utvalgt gruppe. Det kan for eksempel være at det å få påvist noe gjennom undersøkelsen som er en del av HUNT, gjør at en går mer til legen, sier Kvittum Tangen.

Hun viser til statistikk fra Statistisk sentralbyrå som viser antall konsultasjoner per innbygger i Norge.

– Tallene for Sør-Trøndelag er litt lavere enn for Nord-Trøndelag, uten at jeg vet om forskjellen er signifikant. Jeg mener ikke at vi kan konkludere med at de friskeste pasientene som går oftere til fastlegen enn før på nasjonal basis ut fra denne studien.

– Har bygget ut helsetjenesten

NTNU-forskerne har også differensiert mellom personer med og uten høyt blodtrykk, og med og uten symptomer på angst og depresjon, i aldersgruppen 40-59 år.

– Økningen i bruk av fastlegen er særlig stor for de friskeste pasientene. Dette gjelder særlig når vi sammenligner de friskeste med mennene med mye angst- og depresjonsplager. Denne gruppen gikk sjeldnere til fastlegen i 2016 enn i 2007, sa forsker Pape til Dagens Medisin.

I tolkningen av tallene må det tas høyde for annen utvikling innen helsetjenestene, mener Kvittum Tangen.

– Forskerne ser at spesielt gruppen som har angst og depresjon går sjeldnere til legen. Da tar man ikke høyde for at det i samme periode har vært en betydelig økning i polikliniske konsultasjoner i psykiatrien, og at den kommunale psykiatritjenesten, med psykiatriske sykepleiere og psykologer, har blitt bygget ut. Det kan tenkes at en del av disse pasientene har fått tilbud der, sier allmennlegelederen.

– Det er fint at det forskes på allmennmedisin, men jeg tror ikke vi kan bruke denne studien til å konkludere med at vi prioriterer feil, avslutter Kvittum Tangen.